For mange mennesker er nok hele triathlonssporten litt for ekstrem. Lange svømmedistanser som krever god teknikk, overdimensjonerte lårknusende sykkeletapper og et løp til slutt som bryter ned det siste som finnes av helemuskelfibere. Kan det bli verre? Ja, ta bort lyset, senk temperaturen, og vips du har Busemann triathlon!

Verdig avslutning

Må innrømme at da jeg stod å skiften før starten, hadde jeg ikke veldig lyst. Det var mørkt og kaldt. Nede ved Bogstadstranden, var ikke vanntemperaturen noe mere overbevisende.Da jeg fant meg selv noen minutter senere ute med lightstikk teipede svømmere både foran og bak, var det ikke så verst alikevel. Så lenge man holdt intensiteten oppe, var varmen der, og da ble det liksom litt kos selvom.Syklingen opplevde jeg som styggfort. Hadde svømt inn på grei tid, men bruke mye ekstra tid da jeg måtte ha på både lang bukse og trøye. Kanskje var det mørket som gjorde det, men for første gang ble jeg iallefall ikke forbi syklet. På løping til siste holdt jeg litt igjen, siden jeg løp uten lykt, og det det var vanskelig å lese underlaget med tretoppenes måneskygge på grusveiene. Selv om Per Jørgen klarte å plukke meg, så var jeg fornøyd, varm og uskadet da jeg kom i mål.

Data fra pulsklokke: 

Bogstad tri (07. Sep 2006): 71 min, 22 km, 0 km/h, 154 HR, 174 HRMax, 0 CalNotes: Tøft med triathlon i mørke.Opp svøm: 00:11:50Inn sykkel: 00:49:56Mål løp: 01:11:25