Årets hittils vakreste og lengste løpseventyr for min del var Fredrikstadsløpet 25. mars. Det var solskinn som bare april kan frembringe, og mange oransjkledde triathleter klar for dyst.
Klokkestilling – når skal jeg lære meg frem eller tilbake?
Avtalen var å bli plukket opp av Adeleid kl 1000 “ny tid”. Hvordan jeg da kvelden før klarte å resonere at vi skulle stille klokken tilbake, da jeg viste at litt av dealen med klokkestillingen var å få lengere ettermiddager, er uvist. I allefall fikk jeg plutselig dødsdårlig tid da jeg bråvoknet 15 min før pickup. Ingen perfekt start med andre ord.
Løpet
Nede møte vi resten av Oslofjord-gjengen i solskinn og registrering gikk raskt unna. Løp en liten oppvarming med Trond, før startet gikk for halvmaraton kl 1300. Gikk litt rolig ut med en puls på rundt 170 bpm den første halvdelen av løpa, og merket at jeg passerte kilometermerkene under den magiske 4 min/km grensa. I siste halvdel gikk pulsen opp mot 180, og de siste 2 km var det ganske tungt. Midt mellom 18 og 19 km husker jeg at jeg tenkte “Kom igjen nå Gerhard, om 10 min er det over..” Passerte målstreken 82 min etter starten og gikk inn på en tid på 1:22:43. Etter nesten bare å trent rolig langkjøringer på løping var jeg nesten litt overrasket.
Ut på farmen
Det er alltid noe å glede seg til etterpå, og denne gangen var vi alle invitert ut i barneselskap SLASH oslofjord samling ute på “Farmen” til Bent. Der var restutisjonsmat for sultene athleter i form av en veldig god Minostronesuppe og kaker (ingen bursdag uten 
. På vei hjem til Oslo i bilen til Adeleid gikk samtalen om “moda” sykler, sykkelestetikk og antioksidanter og vegetarmat. Med andre ord, en superb dag!
