Kjerratlon er det 5 av 6 løp i årets Norges Cup Triathlon. Etappen er kort, men desto mer bratt. Selve sykkeldelen er bare på 5 km, men har 400 m med høyde som skal forseres. Starten gikk kl 1400, og vi svømte i store motbølger ut mot først bøye som skulle passeres. Det var vanskelig å se hvor man svømte, for bølgene slo deg i fjeset hver gang du heiv et øye over for å se, så man måtte stole på at de foran viste riktig vei.
Opp av vannet og over på sykkelen
Det første partiet med sykling gikk på grussvei, og mange valgte å løpe denne delen med sykkelen i veien. Gjørmen/grassunderlaget på starten gjorde nemlig at sykkelskoene fylte seg opp med dritt, og gjorde det umulige å feste i pedalene. Ut på asfalten ventet klatringen, og man fant raskt en optimal tråkkrytme. Det var bare å legge seg på terskelpulsen og bite tennene sammen.
Terrengløp – det var det ingen som fortelte meg
Endelig oppe på Kjerraton (Dampsjøen), startet løpingen på grussvei og farten var god. Men plutselig vende løpen til venstre og inn bar det i de dypeste skoger. Det var over rot og stein, ned i bekker og gjennom myrer. Hadde håpet å ta igjen Jenny (beste jente), som hadde syklet forbi meg i slutten av bakken, og som jeg nå så ryggen til forran i løpa. Dessverre satte den ene grønne Asics seg fast i en myr og jeg måtte bruke verdifull tid på å grave den opp igjen.Kom inn på tiden 1:03:40 og plass nr. 8 i NC. Bestemann var Øyvind Johannessen på 51:02.
Nok en gang har det vært en Bogstad triathlonscup. Mange hadde funnet veien opp i Sørkedalen, og været var ikke så aller verst. Vanntemperaturen var litt lav (15 °C) men har blitt litt herdet av det dårlige sommerværet, så jeg får ikke lengere vondt i leggene når temperaturen er under 16 °C.Svømmingen gikk ganske bra, og jeg var 3. mann opp av vannet. Klarte å miste øreproppene der ute, og Tim (baktroppen på svømmingen) hadde ikke sett dem.. På sykkelsetet inntok jeg intravenøst fra en Camelback fylt med Protonic, en sportsdrikk med ørlite protein fra Proteinfabrikken. Ryggproblemmet/isjassmertene ser ut til å bli bedre og bedre, og denne gangen merket jeg ikke noe til det under den siste løpingen. Selv i nedoverbakkene kunne jeg gi full gass.Et mål for meg i år er å komme under 1 time på løypa, og klarte å forbedre meg over et minutt siden sist. Slutttiden ble 1:02:50Kommentar til bilde: Inspirert av Leonard Cohens glimrende album I’m your man.
Etter alt for mange uker med regn klartet det opp helgen Solkysten triathlon i Langsund skulle gå av staben. Dette var å regne for hjemmebane for meg, for Langsund ligger bare et par mil unna Skien. Med meg hadde jeg også pappa og Magnor som skulle debutere i triathlonssporten. Nervene var selvfølgelig til å ta og føle på da vi forlot frokostbordet hjemme i Jon Alvsongate.Været var topp, og totalt var det 80 deltakere på den korte og den lange løypa. Selv var jeg fornøyd med min egen innsats. Har fått litt mer sykkeltid på temposykkelen siden Göteborg, og denne gangen brukte jeg en Camelback, slik at jeg klarte å holde energinivået opp under den 20 km lange sykkeldelen. Hadde fylt den med 1 liter sportsdrikk og supet med gjevne mellomrom, slik at jeg la ut på løpinga kunne jeg bare sprinte på.Endte på 10 plass av de 14 som deltok i Norges Cupen.
Slottsferie med sykkel i Italia
Mandag 18. juni dro jeg nedover fra Gardemoen til Fiumicino i Roma. Billettene var bestilt allerede i mars, og jeg hadde fått booket inn en sykkel også. Valgte å ta med raceren, siden jeg skulle transportere den i en softbag, som ikke akkurat gir maksimal beskyttelse for uvørne og uforsiktige bagasjesjauere. Det til tross, da jeg pakket den ut etter flyturen ned, var den helt fin og jeg kunne sykle lykkelig ut på de italienske veiene. (more…)