Kjerratlon er det 5 av 6 løp i årets Norges Cup Triathlon. Etappen er kort, men desto mer bratt. Selve sykkeldelen er bare på 5 km, men har 400 m med høyde som skal forseres. Starten gikk kl 1400, og vi svømte i store motbølger ut mot først bøye som skulle passeres. Det var vanskelig å se hvor man svømte, for bølgene slo deg i fjeset hver gang du heiv et øye over for å se, så man måtte stole på at de foran viste riktig vei.
Opp av vannet og over på sykkelen
Det første partiet med sykling gikk på grussvei, og mange valgte å løpe denne delen med sykkelen i veien. Gjørmen/grassunderlaget på starten gjorde nemlig at sykkelskoene fylte seg opp med dritt, og gjorde det umulige å feste i pedalene. Ut på asfalten ventet klatringen, og man fant raskt en optimal tråkkrytme. Det var bare å legge seg på terskelpulsen og bite tennene sammen.
Terrengløp – det var det ingen som fortelte meg
Endelig oppe på Kjerraton (Dampsjøen), startet løpingen på grussvei og farten var god. Men plutselig vende løpen til venstre og inn bar det i de dypeste skoger. Det var over rot og stein, ned i bekker og gjennom myrer. Hadde håpet å ta igjen Jenny (beste jente), som hadde syklet forbi meg i slutten av bakken, og som jeg nå så ryggen til forran i løpa. Dessverre satte den ene grønne Asics seg fast i en myr og jeg måtte bruke verdifull tid på å grave den opp igjen.Kom inn på tiden 1:03:40 og plass nr. 8 i NC. Bestemann var Øyvind Johannessen på 51:02.
