“En lang sykkeltur, med litt greier før og etterpå”, det var slik jeg psyket meg opp til sesongens (og nin hittils) tøffeste konkurranse, ironman’et Ironduck. Sant nok har jeg holdt det gående lengere tidligere. Da jeg var i militæret på HJK hadde jeg orienteringsturer med 25 kg på ryggen i over 24 timer, men selvfølgelig langt unna noen pulssone.
Change of plans
Egentlig var planen en helt annen. Egentlig skulle sesongens hovedmål være Kalmar ironman i (varme?) juli. Men det går ikke helt som vil alltid, og da jeg hadde isjas-aktige smerter på løpeetappen i de første konkurransene denne sesongen, bestemte jeg meg for å droppe iroman for i år. Allikevel fortsatte jeg å utvide langturene på sykkel, og selv om det ofte gjorde vondt, avsluttet jeg alltid sykkeløktene med en løpetur.Så en dag sluttet det å gjøre vondt. Kanskje var det den daglige mage og ryggtreningen, kanskje var det at kroppen min måtte vende seg til treningsmengden. Toget til Kalmar var selvfølgelig gått, men heldigvis fantes det enda et ironman denne sesongen: Ironduck. Litt mindre formell og færre deltakere gjør det perfekt for å “prøve seg”.
Oppladningen
2 helger før løpsdagen hadde jeg mine siste langturer. På lørdagen syklet jeg til Moss, tilbake til Vestby og derifra rundt om Lillestrøm. Dagen etter løp jeg intervaller i sone 3 i et time, før jeg avsluttet med en times sone 1 løping. I de 2 siste ukene senket jeg mengden med beholdt intensiteten i treningen.
Sommerfulger i magen
De siste dagene før “D-dagen” handlet om å få utstyret på plass. Nytt trisete og bedre drikkemuligheter enn den 1,5 liters Camelback’en jeg vanligvis syklet med. Strategien for mat var enkel. Dobbeltskiver av lys brød med vekselsvis peanøttsmør/syltetøy og røyklaks pakket i glattpack. Tok ingen sjanser og kjørte på det samme som jeg hadde spist på langturerene.På konkurransedagen ringte klokken kl 05:30. Alle nerver var borte, og det eneste jeg tenkte på var at idag skal jeg ha det bra! Etter havregrøt og litt coreøvelser for å få bort stivheten i ryggen, ble jeg plukket opp av Even kl 06:00.Vi er som vanlig seint ute, og da vi ankommer Sæbyvannet i Våler starter de andre etter allerede å ha ventet på oss. Vi hiver ut utstyr og sykler og hopper i våtdraktene. Det er hunde-kaldt med 5° C i luften og 15° C i vannet, men nå er det forseint å snu.Vannet er dekket av morgentåke, og sammen med det skrå lyset fra solen er det vanskelig å se bøyene. Vi svømmer 4 runder mens solen titterfrem. Tross den lave vanntemperaturen, byr Sæbyvannet virkelig på seg selv, og jeg blir trollbundet av de vakre omgivelsene. Svømmeturen tok mye varme fra meg som fører til at jeg i første skiftesone bruker hele 15 minutter på å komme meg på sykkelen. Takk til Joakim for varm toddy!
180 km på to hjul og den siste løpeturen
Sykkelturen var selvfølgelig lang, men for hver runde hadde vi en motivere tur innom T2 tilrop og påfyll av mat og drikke. Forsøkte med en koffein-miks på sykkelen, og det jeg leste om at kaffe ikke virker vanndrivene når du allerede er i bevegelse, er bullshit. Måtte sikkert tisse minst 4 ganger, og hver gang ble jeg forbisyklet av en annen deltaker som hetEugenio. Så brukte jeg resten av runden til å ta ham igjen..Og så var det plutselig bare 42 km løping som gjenstod. Dagen hadde bare gått så fort, men sånn er det når man hygger seg. Beina var egentlig ganske fine, men kunne noen ganger merke en svak “briste” følelse i lår og knær, så jeg fokuserte på minst mulig horisontal bevegelse og en jevn fart. Løpeetappen bestod av en ca 3 km lang løype vi skulle løpe 14 ganger. Byttet på å løpe med og uten iPod, og dessuten regne brøk på hvor langt som gjenstod. Delte rundene i 3 seksjoner: De 4 første, de 4 i midten, og de 4 siste. Og tilslutt 2 runder til dessert, men da var man jo liksom kommet frem til Champs Elysee, og da går jo ting av seg selv.Kom over målstreken 11 timer og 41 minutter etter starten. Sliten, men ikke helt ferdig. Frister definitivt til gjentakelse!
