Siste søndag i september stod sesongens siste konkurranse for døren. Dette er 4 gang jeg deltar på den 21,2 km lange distansen, og denne gangen “skulle” jeg under 1 time og 20 minutter.Nedbør og gråvær la en demper på stemningen, men da klokken nærmet seg 12.45 var det heldigvis opphold. Og med litt Friskis&Svettis oppvarming forsvant de siste nervene mine. Starten var ikke helt gunstig da, for jeg ble presset bakover og befant meg flere meter bak startstreken da skuddet gikk.
En god strategi
I fjord startet jeg litt hard og opplevde at selv om pulsen lå konstant på terskel klarte jeg ikke å holde farten. Planen i år var derfor å løpe i sone 3 de først 5 km før jeg la meg opp på terskel, slik at det ikke skulle danne seg for mye melkesyre i beina. Dette gikk veldig bra, selv om jeg skled opp på terskelen litt tidligere enn planlagt. Farten holdt jeg bra, og da jeg kom inn mot byen etter vendingen nede ved bryggen hadde jeg løpt inn 2 av 4 minutter, og brukte rundt 3:45/km.
Glatt på ny trase
Årets nyhet i Oslo maraton var at løpen var lagt inn i sentrum, og fram og tilbake på Carl Johan. Uheldigvis viste det seg å være veldig glatt, og med mange svinger gjorde det at jeg måtte skru ned til rundt 4min/km. Slik ble jeg liggende fram til vi vendte ute på Skøyen (og passerte 15 km).Hadde ennå et håp om å løpe inn de siste 2 km, men tiden var knapp. Selv om jeg sprintet det jeg hadde de siste kilometerene, klarte jeg ikke å klemme meg inn under 1.20.Tiden ble 1.21.08 og noen få sekunder raskere enn i fjord.
