Triathleter trener mye alene, ofte fordi de må pushe økter inn i de små lukene mellom jobb, fritid og familie. Det betyr selvfølgelig ikke at vi ikke liker å trene sammen med andre mennesker.
Derfor var det veldig kult at Fred Arthur som jeg ble kjent med i Kalmar ifjord, og senere gjennom Norseman crewet lurte på om jeg var med på noen god-økter da han og kona skulle inn til storbyen.
Programmet ble satt opp med en langtur på ski lørdag formiddag, og selv om vi fikk et skikkelig snøvær ble turet inn til Kikut både intensiv og fin. Med var også en annen kompis av Fred Arthur (har glemt navn..) som virkelig har investert i kondisbanken tidligere. Med en bestetid på 1/2 maraton på 1.05 var det han som dro lasset innover.
Søndag fikk jeg lurt Fred Arthur med på en av min ukes høydepunkter, nemlig mine “superintervaller”. Vi startet med 15 min oppvarming på løpemølla før vi satte oss på spinningssykler og kjørte 5×10min i sone 3, før vi avsluttet med 4×4min i sone 4. På de siste intervallene “persa” jeg med snittpuls tett oppunder 180 bpm.