Om årsak, virkning og fravær av logikk

Se for deg en situasjon hvor du er helt sikkert på utfallet. Med erfaring fra alle tilsvarende hendelser tidligere i livet, er du fullstendig overbevist om hva som kommer til å skje. Men så skjer det helt motsatte, det utfallet ingen trodde skulle hende!

Kausalitet

I følge Aristoteles er det vise ting som kjennetegner forholdet årsak – virkning. Man kan også bruke ordet kausalitet om dette:

Hendelse A (årsaken) forårsaker hendelse B (virkningen).
Hendelse A kommer forut for hendelse B i tid (kronologisk asymmetri).
Hendelse A alltid etterfølges av hendelse B (konsekvens).

Mitt første beviste møte med kausalitet, eller mangelen på den var i Hamilton-bøkene til Jan Guillou. En av seriens romanfigurer, journalisten Ponti, har en redaksjonssjef som alltid mener det mottsatt av han. For å få sin vilje gjennom må han derfor uttale seg stikk i strid med det han ønsker, for deretter å la sjefen “vinne diskusjonen”. En mellommenneskelig strategi som dette kan sammenlignes med Spill teori og er veldig interessant når man ønsker å styre en situasjon til egen favør.

Men la oss gå videre til det jeg egentlig ville snakket om, nemlig mangelen på samsvar mellom årsak – virkning.

Mot normalt – mangel på kausalitet

For i det siste har jeg forsøkt å samle opp noen eksempler på ting som bryter med de erfaringsmønstrene til hva som skal skje. Det finnes sikkert mange andre eksempler, men her er noen:

Fysikk

  • Lar du kjøleskapdøren stå oppe, vil rommet faktisk bli varmere og ikke kaldere
  • Isbiter laget med utgangspunkt i varmt vann vil fryse raskere enn isbiter laget fra kaldt vann. Grunnet til dette kalles Mpemba effekten
  • Cola-light er tyngre enn vanlig cola. Legger man to colabokser i en bøtte med vann vil den vanlige colaen flyte, mens cola-light boksen synker. Forklaring ligger i at sukker er lettere enn vann.
  • Uansett hvor raskt man beveger seg mot en lyskilde, vil farten lysfotoner treffer deg med være konstant.

Trening og kropp

  • En idrettsutøver som ønsker å bli raskere, må trene mer i lavt tempo.
  • På terrengsykkel er det mindre sjanse for å falle om man kjører nedoverbakkene i høyt tempo.
  • Ønsker man å gå ned i vekt må man spise oftere (og dermed mer).
  • Det er vanskeligere å senke fettprosenten om man kutter fettinntaket i maten.
  • Man er mindre skadeutsatt om man løper på asfalt, enn på mange andre “mykere” underlag.
  • Man blir mer sulten av stillesittende arbeid enn av fysisk
  • Mye søvn gjør deg trettere.

Menneskelig psykologi

Som med journalisten Ponti oven er det kanskje med mennesker denne mangelen på kausalitet er mest interessant. Da jeg leste Freakonomics i fjor høst ble jeg spesielt fasinert av historien fra barnehagen i Israel hvor to økonomistudenter hadde gjennomført et eksperiment for å finne ut hvordan foreldrene reagerte på en avstraffelse i forbindelse med sene hentinger av barn i barnehagen.

For å få et sammenligningsgrunnlag registrerte de bare hvor ofte dette skjedde i starten. Deretter innførte de en sum penger som foreldrene måtte betale hver gang det kom etter stengetiden i barnehagen. Man skulle tro at dette ville føre til færre sene hentinger, men istedet økte frekvensen. Først boten nådde en hvis sum, avtok forsent-hentingene. Steven Levitt forklarer dette med at en bot gjør at disse foreldrene føler “de gjør opp for seg”, og på den måten gjør det mer legitimt å komme for sent.

Har du noen eksempler hvor du har opplevd en mangel på kausalitet?
Bruk kommentarfeltet nedenfor!

Om Gerhard Sletten

Gerhard liker fisk.
Dette innlegget ble publisert i Filosofi med stikkord , , , . Bokmerk permalenken.

2 kommentarer til Om årsak, virkning og fravær av logikk

  1. Bent sier:

    det er vel ikke egentlig mangel på kausalitet? Det er en kausalitet, men ikke den du tror. Som du sier på starten, det er mangel på forståelse av kausal mekanisme. Det er forventningene dine som ikke slår til. Og det skjer hele tiden :-)

  2. Trine Askedal Hårberg sier:

    Det hadde vært fint om du kunne oppgitt kilder oftere, slik at det kunne vært mulig å lese mer om de emnene du tar opp.

    Har f.eks. lest en meget interessant artikkel om fytase og bløtlegging/gjæring på Surdeig.no. Skulle gjerne visst hvor du har opplysningene fra, og hvor jeg kan lese mer om dette.

Legg igjen et svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>