Kalmar ironman 2009

Første år med to ironman. Målsetning om å komme godt under 10 timer og løpe det siste maratonet på ned mot 3 timer. Nå gikk det ikke helt som jeg hadde tenkt, for på det avsluttende maratonet kom krampene helt fra starten.

Forbredelser

Helgen før gjorde jeg en treningøkt hvor jeg fokuserte på å ligge i riktig ironman tempo, med 90 km på sykkel og avsluttet med 10 km løping – begge i konkurransefart. Den siste uken siste vanlige intervaløkt på mandag (10×5min i sone 4), og en 4×4 økt to dager før med fokus på høy frekvens og å ligge litt under terskel. Siste dag før svømte jeg 40 min på morgenen og syklet litt rolig på ettermiddagen, med korte spurter innemellom.

Svømming

Konkurransen startet kl 7, så vi stod opp 5 for å spise frokost på hotellet. En time senere åpnet konkurranseområde, så vi kunne gjøre klart utstyr og skifte til våtdrakt. Blå himmel bar løfter om om flott dag, yr.no hadde dagen i forveien meldt om veldig lite vind – bare 1 s/m, men det var nok litt mer.

Forsøkte å plassere meg så nærme teten som mulig da starten gikk, men med motlys og bølger ble svømmingen litt mer kaospreget enn jeg liker. Det var også hissighet i feltet og folk som forsøker å krappe opp på ryggen din. Var ikke helt fornøyd med svømmetiden min som bare var 1 minutt bedre enn i fjord.

Sykkel

Sykkelløpen i Kalmar er flat og fin, og etter “alpesyklingen” i Nice gledet jeg meg litt en løype som ikke vær så veldig teknisk, med min begrensede sykkelteknikk. Bakdelen er at posisjonen blir veldig statisk når du omtrent tilbringer all tiden i tempobøylen, og ut i løypa vil man merke det i sete, albuer og de andre berøringspunktene mellom kropp og sykkel.

Vi hadde motvind på veien ut, men følte det gikk forholdsvis greit med å passe på at tråkkfrekvensen ikke blir lav og være litt taktisk i når man sykler forbi andre syklister. Selv med 10 m avstand, har man allikevel litt å hente på å ligge bak og når man først skal forbi lønner det seg å sykle seg helt opp i rompa på den foran før man smetter forbi. De to første rundene gikk fint, men på den siste 6-mils runden begynner man å merke det. Ernærte meg for det meste med sportsdrikk og gel og har funnet ut at det fungerer bra for meg. Får i meg ca 75 – 100 g gel i timen.

Løping

Løpingen til slutt, og spesielt en så lang distanse som maraton pleier å være en av mine sterke sider. Etter NM i holmestrand hvor jeg løp halvmaraton på 1.27 hadde jeg en målsetning om å løpe tett ned mot 3 timer. Men ett eller annet må ha skjedd, for allerede fra starten fikk jeg kramper i baksiden på høyre lår. Klarte å holde den nogenlunde i sjakk ved å masasjere hamstringmuskelen hver gang jeg kjente det begynte å rykke, men allikevel var det ikke å unngå at det rykket sikkelig til og jeg ble tvunget til å stoppe å forsøke å strekke muskelen ut. På andre runde kom det hyppigere og hyppigere, og jeg skjønte at jeg bare kunne glemme å komme inn under 10 timer, istede ble det nok å bare komme seg i mål.

Det er ikke uvanlig med krampe på et ironman, men som regel er det noe som kommer på slutten og ikke slik som her – under hele løpingen. Tror muligens det kan være mangel på salt. Hittil har jeg verken brukt salttabeletter eller “salt-sticks”, men det er nok noe jeg kommer til å sette meg mer inn i mot neste ironman-sesong. Håper i allefall å ikke måtte oppleve noe slik en gang til.

Pulsdata