Ironman Kalmar

Første runde på løping

Første runde på løping

Årets eneste triatlon var Ironman Kalmar, og til tross for en ikke så bra treningsvår hadde jeg hatt med racer på ferie og vært flink til å stå opp tidlig å sykle noen timer før frokost i omtrent hele juni, så følte at jeg var i ganske bra form og gledet meg til å teste den i Kalmar.

Konkurransen er på lørdag 16. august, så dro fra Oslo tidlig på torsdagen for å rekke å registreringen på ettermiddagen. Været i Oslo hadde blitt litt kaldere denne uken, så det var litt betryggende å komme til sør/østkysten av Sverige og komme tilbake til litt varmere sommertemperaturer.

De siste forbredelsen frem mot lørdagen gikk fint, men hadde også litt sommerfugler i magen siden jeg ikke hadde fått kjørt noen andre triathlon tidligere i sesongen, men man skal jo alltid ha noen konkurranse-nerver før..

På lørdag morgen oppdaget jeg at jeg hadde tenkt litt feil da jeg satte på vekkeklokka dagen før, for istede for å stå opp 4:30 hadde jeg satt den på 5:30, og da jeg akkurat hadde spist ferdig og skulle drikke kaffe oppdaget jeg at klokken var 6 og bare en time igjen til start. Fikk veldig fart på meg og tok med sekken med våtdrakten og løp bort til start-område som heldigvis ikke var så veldig langt unna. Kom meg inn i skifteområde og rakk å pumpe opp dekka ordentlig, selv om jeg hadde litt problemer med den ene tublaren (man må bruke de sykkelpumpene som står inne i område). Ble omtrent kastet ut til slutt og bedt om å komme meg bort ditt vi skulle starte svømmingen, så det var bare å løpe videre.

Kom meg i drakta og fikk plassert meg ganske langt foran i min puljestart, og da starten gikk ble vi sluset ut i 2 ganger. Vi startet på langs og man måtte løpe etterhverandre. Tidtaking startet idet man passerte maten på vei ut, så feltet ble ikke like trangt som det noen ganger blir. Ingen store ting skjedde på svømmingen, og svømte stødig og bra og kom opp av vannet på ca 57 minutter.

Ut på sykkel hadde vi medvind (vind fra vest) i den første delene ut til Øland så det gikk ganske fort fra starten av. Planen var å holde mest mulig igjen på sykkel for å spare meg til løpingen, så der det var mulig la jeg meg bak på 10-meters regelen til sykkelistene før, og forsøkte kjøre litt passivt, selv om det noen ganger blir for fristende å kjøre forbi.

Pga puljestarten på svømmingen, ble det veldig få grupper ute på syklinga og utover i løypa hente det ofte at man lå helt alene ute på det store Alvaret. Det var stort sett greit, men da vi skulle krysse over Øland og tilbake til Kalmar og fastlandet fikk vi vinden som hadde tatt seg litt opp rett mot, så det ble litt tøft og hele tiden ligge å jobbe mot den, samtidig som man ser at farten ligger på +/- 30 km/t.

Og selv om jeg hadde holdt igjen i første del av syklinga, så blir det jo alltid litt  tungt når man kommer inn til fastlandet igjen. Vi kjører en runde bortom Kalmar og deretter på et litt mer teknisk parti inne i landet. Her går ruta i kryss og tvers, og det er litt vanskelig å finne god flyt. På de siste 20 km inn mot mål forsøkte jeg å holde litt høyere frekvens i tråkket da jeg hadde lest at dette var bra for løpinga etterpå.

Ut på løp startet jeg på ganske god fart, målet var å løpe på noe i nærheten av 3 timer, og lå forholdsvis greit på dette skjemaet, men det ble litt tyngere i andre runde + at da hadde jeg lovt meg selv et dobesøk, som også tar noen minutter..

Tiden dette året ble9:30:40, med følgende splitter: Svøm: 57:44, T1: 03:17, sykkel: 5:12:17, T2: 4:52  og løp 3:12:30

Plassering klasse: 10 av 376, totalt 43 av 2350 deltakere

Strava svøm:

Stava sykkel:

Strava løp:

Publisert i Konkurranser | Kommentarer er skrudd av for Ironman Kalmar

Oslo Skogsmaraton

Etter å ha stått over Oslo Skogsmaraton i fjor, var jeg i år med dette løpet igjen (ryktene sa at dette kom til å bli siste gang de skulle arrangere dette i år..). Det var et pri 2 løp som tidsmessig kommer litt i treningen før Kalmar Ironman i august, men forsøkte allikevel å ha en liten form-oppbygging frem mot løpet. Dog så tror jeg jeg kanskje hadde litt for høy treningsbelastning inn mot løpet, og noen peak-økter i helg/uka før som ble litt for harde, for følte jeg ikke traff helt formen til konkurransedagen.

I tet-feltet 2 km ut i løpa. Foto: Kondis.no

I tet-feltet 2 km ut i løpa. Foto: Kondis.no

Da løpet startet ble vi en liten gruppe på 4 stykker, tett fulgt av folk ikke langt bak, og tempoet føltes i starten nesten litt rolig, men det varte ikke så lenge. Vi ble liggende slik frem til den siste baken opp mot stedet man løper over demningen ved Skjærsjøen, men merket at det gikk litt fort opp baken så slapp meg litt lenger bak for å ikke gå for fort ut. Ble løpt forbi av noen flere bak, og lå slik frem til vendepunktet inne ved Hakloa.

Da hadde jeg løpt inn en rygg før meg og ting ble litt lettere. Forbi Kikut, og opp bakkene mot Sørkedalen (disse er alltid like tunge..). Gjennom det korte skogspartiet ved Kobberhaugen, og i grussbakkene ned mot Ullevålseter tok jeg inn en til av de andre som lå i tet-feltet fra starten, så var oppe på en 4. plass som jeg holdt inn til mål.

God fart ut av skogen og (nesten) bare nedoverbakker frem mot mål. Foto: Kondis.no

God fart ut av skogen og (nesten) bare nedoverbakker frem mot mål. Foto: Kondis.no

I partiet etter Ullevålseter begynte det å bli sikkelig tung, og fra sist gang jeg løp så hadde jeg vist glemt at det også er noen oppoverbakker her også. Men det er jo bare å bite tenna sammen og holde beina i gang.

Typisk så fikk jeg et problem med min Garmin 910 som plutselig mistet kontakt med satelittene, og måtte gjøre en restart, så Stravaøkten ble litt mangelfull. Hadde derfor ikke så god oversikt over hvilke tid jeg lå ann til på vei inn mot mål, men da jeg kom forbi Sognsvann, Idrettshøyskolen og så kona som heia ved målet og mål med tids-skilte så ble jeg egentlig ganske fornøyd, da jeg overhode ikke hadde regnet så den gamle persen så så mye.

Tiden ble 2:48:44 som var ny pers og ca 10 min raskere enn tiden jeg hadde i 2012 på 2:58

Publisert i Konkurranser | Kommentarer er skrudd av for Oslo Skogsmaraton

Oslo Marathon – ny pers på 2.39

Årets siste konkurranse var Oslo maraton, og etter triathlon-sesongen ble mye av treningen rettet mot dette løpet. Primært bestod den av 10×1000 m på banen oppe på Idrettshøgskolen ca en gang i uken som «nøkkeløkt» + noen progresive turer rundt Sognsvann. 4 og 3 uker før konkurransen gjennomførte jeg 2 BT-økter som bestod i 4×5 km på litt raskere enn planlagt maraton-fart, som stort sett gikk veldig bra, men merket etter andre gjennomføring hvor dragene var enda mer stabile enn på første at det holdt med disse 2 gangene, og at det frem mot løpet var lurt å begynne nedtrapping. Siste uka hadde jeg en 10×1000 på bane helgen før, en pyramide på tirsdag med 2x1000m, 2x800m, 2x600m, 2x400m og 2x200m til slutt. Deretter rolig før siste økt dagen før konkurransen med en kort toppingstur med noen smådrag.

Gjennomføringen gikk veldig bra med jevn god fart, som jeg hadde stålkontroll på med 1km autolapping med Garmin-klokka. Hadde fokus på å holde mellom 3.40 og 3.45 på kilometeren.

Løp inn på litt over 2.39 og endte på en 10. plass totalt.

 

Publisert i Konkurranser | Kommentarer er skrudd av for Oslo Marathon – ny pers på 2.39

Ironman Zürich

Foto: Ironman.com

Årets store triathlons-begivenhet for min del ble Ironman Zurich 29. juli. Løpet som foregår i områdene rundt og inne i Zurich er et av de klassiske ironman’ene i Europa og dette året var 12 gangen de ble gjennomført.

Det var også mitt «jubileums-løp» med ironman nr 10 gjennomført. Hipp hurra! Ingen tvil underveis, aldri dnf og alltid med nogenlunde god stil over målstreken.

Heltebølge

I år var forholdene ganske krevene, men en hetebølge som kom inn over Europa i slutten av juli, og allerede 2 dager før konkurransen meldte arrangørene om våtdraktsforbud, da temperaturen i Zurich-see hadde passert 26 grader. Å svømme 3,8 km er tøft nok som det er, og man tar gjerne med seg den hjelpen en våtdrakt gir, men her måtte vi belage oss på det skaperen hadde gitt oss av aqua-listiske egenskaper.

På race-morgenen så virket det ikke som det skulle bli så varmt da, for på vei ned til svømmestarten mørknet himmelen litt og en vind kom og tok tak i bladene fra trærne langs vannkanten. Bekymret meg litt for at vi skulle få regn og masse vind på syklingen, men tror det må ha roet seg mens vi svømte for tenkte aldri noe mer på det senere.

Svømmestarten gikk greit, vi startet stående ute i vannet på en liten strand, og da vi kom ut til første bøye ble feltet litt dratt ut og man fikk litt mer plass rundt seg. Vi far 2.500 deltagere så var jo et ganske stort felt. Som vanlig føles svømmingen uendelig lang, men to runder med en «australian opening» mellom kom jeg opp av vannet på litt over en time. Hadde et ganske rask skifte (slapp jo å ta av våtdrakt) og følte meg ganske pigg da vi lå i bøylen på vei inn mot Zurich, hvor vi skulle passere over broen nederst i byen ut ut langs vannet på andre siden. Hadde en flaske med sportsdrikk og noen gel i baklomma som jeg begynte å fortære ganske raskt for å fylle på etter svømmingen.

Syklingen fortsatte langs vannet i ca 3 mil mot Rappesville som ligger i andre enden av sjøen, og rett før denne tok vi opp til venstre og begynte på et mer rullerende og teknisk parti. Fra tidligere hadde jeg forsøkt å studere sykkelkarte nøye, for et sted foran i dette partiet skulle det befinne seg en monsterbakke på 5-6 km og rundt 10% stigning som utgjorde stordelen av de 690 høydemeterene hver sykkelrunde innhold. Lå å ventet og vente og ville spare litt på juicen i beina til denne, men den kom jo aldri!! Først da jeg trodde vi var ferdig med dette partien ble vi geleidet opp til venstre og der var den. Bakken var fin den, men i den økende varmen så ble det nok litt ekstra belastning når systemet også skal sørge for å holde kroppen på riktig temperatur.

Etter bakken som de kalte «beistet» var unnagjort, gikk det nedover med litt forskjellige typer utforskjøringer, gjennom noen smålandsbyer, litt mer utforkjøringer også var vi nede på veien langs vannet igjen. Her bar det inn mot Zurich og deretter ut mot område ved start, litt forbi dette og så en liten runde opp i en bebyggelse før vi kom til siste bakken som blir kalt «Heartbreak hill» siden tilskuerene her kan stå helt inne i løypa så man bare har en smal passasje å sykle gjennom. Sånt man ser i Tour de France osv.

Dramatikk og skumparty

Andre runde på sykkel gikk fint helt til jeg i en utforkjøring ettter «The beast» fikk en punktering på bakhjulet. Hørte en lav visle-lyd og merket at noe var galt. Fikk bremste ned og kommet meg ut i siden av veien, hvor jeg røsket av den fast-tapede skum-boksen og kjørte på får å få fikset dekket igjen. Men idet jeg skal sette meg på sykkelen ser jeg at det tyter skum ut av hullet på dekket, da dette tydeligvis er for stort til å kunne fikse på denne måten. Tenker først at det sikkert kommer til å stoppe etterhvert og setter meg på sykkelen for å sykle videre, men blir utsikker og bestemmer meg for å stoppe og heller bytte til reserve-tublaren. Når det er oppimot 40 grader og man har sittet å kjørt hardt på sykkelen i snart 4 timer, så blir man veldig svett på fingrene, hode koker og det er veldig vanskelig å tenke klart, så blir stående å blundre med dekket alt for lenge. For når dekket er fylt med skum så får man ikke akkurat skjøvet luften ut så raskt og så lenge det er luft i det er det umulig å få presset det av dekket. Får etterhvert summet meg, og finner ut at ved å slå det mot kranken kan jeg lage flere hull i dekket så jeg får tømt det for luft fortere. Som sagt, som gjort og etter litt anstendig med svette pølsefingre har jeg fått på reservedekket og er på veien igjen. Litt vemoding er det jo når jeg passerer en tilskuer som har stått og telt alle de som har passert og kan informere om at jeg nå er nr 300 og noe. Men peiser på og sykler forbi endel av de svakere sykkelistene som passerte meg under min punktering som i etterkant viste det seg å ta ca 15 minutter.

Løpeetapen

Etter endt sykling var jeg litt mismodig, men man skal jo aldri gi opp, og hadde jo sjansen til å gjøre en god løpe-etape med litt ekstra hvile fra syklingen. I skiftesonen smører jeg føtter og andre utsatte deler inn med vaselin, tar på meg sokker (sykler alltid uten sokker så lenge det ikke er kaldt) og kommer i gang med løpingen. Er spesielt tungt de første kilometerene før man får løpt seg ut av sykkelbevegelsen og inn i løpesteget, men temperaturen som har steget gjennom hele dagen er nå oppe i rundt 38 grader og i det by/park-terrenget vi løper gjennom er det ikke så mange partier med skygge. Det føles veldig brutalt, og til tross for at jeg på den siste sykkelrunden alltid hadde tatt to drikkeflasker på hver stasjon føler jeg at det koker innvendig.

På løpingen er det heldigvis ganske tett med mat/drikkestasjoner så man kan på ca hver 2 km får seg væske og svamper med vann for nedkjølig. På en av stasjonene hadde de også på de første rundene isposer som var helt nydelige å løpe med innenfor klærne. Heldigvis får vi ut på min andre rundte litt mer skyer og en svak vind som hjelper på, dog klarte jeg aldri å tisse i løpet av de 10 timene jeg holdt på og det har aldri skjedd meg i en konkurranse før, så dette var nok ekstremt.

Får iallefall litt mer fart på beina etter hvert og passer mange i løpet av de fire rundene maratonet utgjør. Møtte heller aldri noen vegg på verken 20 – 30 eller 35 kilometersmerke, var nok noen pinex holder trykksmertene under føttene i sjakk som hjalp endel. Fikk også bra heiing fra Ingvild som stod med det norske flagget og ropte når jeg passerte.

Tider:

Svømming: 1:06:55 (133)
T1: 0:03:34
Sykling: 5:40:50 (570)
T2: 0:04:49
Løping: 3:23:24 (37)
Totalt 10:19:29 (Nr. 142 av ca 2500 og 32. i min age group)

 

Publisert i Konkurranser, Triathlon | Kommentarer er skrudd av for Ironman Zürich

Nr 2 i Holmestrand maraton

2 uker etter løpet i Drammen var det et nytt marathon for tur. Denne gangen Holmestrand maraton på en søndag formiddag. Var litt kalde forhold, men allikevel veldig mange som hadde tatt turen for å løpe, men da flest på halvmaraton og 7,5 km. (Vi får ha den lange distansen for oss selv..)

Var nok ikke helt restituert etter forrige løp, men hadde en grei gjennomføring, og i løypa som var veldig rask i første halvdel, men litt mer bakkete i andre så var tiden 2.55 helt greit.

Publisert i Konkurranser | Kommentarer er skrudd av for Nr 2 i Holmestrand maraton

Drammen påskemaraton

Etter noen dager på fjellet med masse pulk og ski, passet det perfekt med et løp for å avslutte påskeferien. Har hatt lyst til å delta i Påskemaraton i Drammen flere år, og denne gangen så passet det fint inn.

Gikk ganske bra også, da det viste seg at jeg kom inn som bestemann på den lange distansen!

Man kan lese om løpet og se bilder på Kondis.no

Publisert i Konkurranser | Kommentarer er skrudd av for Drammen påskemaraton

Hytte til hytte på påskefjellen

Årets påske var super, og vi hadde en flott fjelltur på påskefjellet. Dro opp til familiens hytte på onsdagen, og gikk derifra til Mårbu dagen etter. Deretter var det til Rauhelleren på langfredag og tilbake til hytta i Jønndalen på lørdag.

Kart Solheimstulen til Mårbu

Kart Mårbu til Rauhelleren

Kart Rauhelleren til Solheimstulen

Publisert i Opplevelser | Kommentarer er skrudd av for Hytte til hytte på påskefjellen

Indisk Mulligatawny suppe

Fikk denne oppskriften av en kompis som vistnok skal ha fått den overlevert fra selveste «Soup Nazi» – den eksentriske suppekokken som ble kjent gjennom Seinfelt.

Har laget den noen par ganger, men siden jeg kun har hatt den på engelsk og at det er litt slitsomt å måtte oversette de amerikanske målene hver gang, så har jeg laget en norsk utgave.

Elaine: «Do you need anything?»
Kramer: «Oh, a hot bowl of Mulligatawny would hit the spot.»
Elaine: «Mulligatawny?»
Kramer: «Yeah, it’s an Indian soup. Simmered to perfection by one of the great soup artisans in the modern era.»
Elaine: «Oh. Who, the Soup Nazi?»
Kramer: «He’s not a Nazi. He just happens to be a little eccentric. You know, most geniuses are.»

Ingredienser:

  • 38 dl vann
  • 14 dl kylling buljong
  • 2 poter, skrellet og kuttet i skiver
  • 2 gulrøtter, skrellet og kuttet i skiver
  • 2 stilker selleri, hakket
  • 1/2 aubergine i terninger
  • 1 medium løk, hakket
  • 1 boks mais, most med stavmikser
  • 1 boks hermetiske rød paprika
  • 1 boks hermetiske tomater
  • 1 dl hakkede pistasjnøtter
  • 1 dl hakkede cashewnøtter
  • 0,5 dl sitronsaft
  • 50 gr smør
  • 3 sp sukker
  • 1 ts curry-krydder
  • 1/2 ts sort pepper
  • 1/2 ts tørket timian
  • 1 laubærblad
  • 1/2 ts tørket merian
  • 1/2 ts malt muskat

Fremgangsmåte:

Ha alt oppi en stor kjele. Bruker en 10 liters høyang, men har du ikke så stor, så kan man halvere oppskriften. Kok opp, og la stå å småkoke på platen i 3-4 timer. Kan gjerne lages dagen i forveien, da den blir bare bedre av å stå noen dager.


Publisert i Mat | Kommentarer er skrudd av for Indisk Mulligatawny suppe

Challenge Barcelona

Sesongens siste løp var Challenge Barcelona 30. september i Calella rundt 5 mil utenfor storbyen i retning Frankrike. Kom ned 2 dager før, og ble litt skremt av vind og ikke det aller beste været. Dagen etter var det enda verre, med regnvær fra morgen til kveld.

Heldigvis var det ventet bedre vær på konkurransedagen, og her innfridde Yr, så etter halvsvømt distanse, kom solen frem og de ekstra klærene i sykkelbaggen inne på land ble overflødige.

På sykkelen var beina ikke helt med fra starten, men etter 2-3 min voknet de opp. Sykkelløypen var ganske bra med, men med mest rulletrening de siste ukene før, ble bremsene brukt litt for mye i de første rundkjøringene.

Vi syklet 2 x 78 km runder og deretter en litt kortere siste runde for ende opp på de 180 km løypa var, men rett før jeg kom inn til vending på 2. runde merket jeg at luften var på vei ut av fordekket. Fant frem «Pitstopp-skummet» som var tapet bak sete, og sprøytet inn, samtidig som jeg snurret hjulet rundt noen ganger for å fordele guffa. Lufttrykket var ikke helt det samme etterpå, men det funket og holdt hele veien inn til løpe-etappen.

Ut på løping var som vanlig beina tunge i starten. Etter noen kilometer løsner det litt opp, men har hatt ganske lite løpetrening den foregående måned etter en betennelse i kneet, så det handler mest om å holde beina i gang og tenkte på hver kilometer er en kilometer nærmere mål. Løp med et par Lunar race, som med sin tynne såle gir endel smerter under føttene, men tror jeg neste gang bør smøre føttene bedre inn med vaselin, for å ungå sårheten i føttene.

Målgang ble på 9timer og 43 minutter.

Svømmeetappen gikk som en runde på stranda i Calella.

Sykkeletappen

Løpeetappen

Bilder

Rett før start

Wave-start – vi hadde jentene og en eldre agegroup foran, så det ble endel forbi-svømming..

Gjenom bakgatene i Calella på starten av sykkeletappen.

Rett etter punktering, og følger spent med på forhjulet.

Fornøyd.

Publisert i Konkurranser, Triathlon | Kommentarer er skrudd av for Challenge Barcelona

Fantastisk i Hardangervidda Marathon

Årets flotteste løp ble det nye ekstrem-marathonet som arrangeres av de flinke folkene i Xtrem Eidfjord. Med bare 3 uker etter ironman i Kalmar, var ikke beina helt restituert, så tok det litt roligere, og fikk med meg mer av den spektakulære løypen, som starter opp fra Simadalen ved Eidfjord.

Les videre

Publisert i Konkurranser, Opplevelser | Kommentarer er skrudd av for Fantastisk i Hardangervidda Marathon