2 uker etter løpet i Drammen var det et nytt marathon for tur. Denne gangen Holmestrand maraton på en søndag formiddag. Var litt kalde forhold, men allikevel veldig mange som hadde tatt turen for å løpe, men da flest på halvmaraton og 7,5 km. (Vi får ha den lange distansen for oss selv..)
Var nok ikke helt restituert etter forrige løp, men hadde en grei gjennomføring, og i løypa som var veldig rask i første halvdel, men litt mer bakkete i andre så var tiden 2.55 helt greit.
Etter noen dager på fjellet med masse pulk og ski, passet det perfekt med et løp for å avslutte påskeferien. Har hatt lyst til å delta i Påskemaraton i Drammen flere år, og denne gangen så passet det fint inn.
Gikk ganske bra også, da det viste seg at jeg kom inn som bestemann på den lange distansen!
Årets påske var super, og vi hadde en flott fjelltur på påskefjellet. Dro opp til familiens hytte på onsdagen, og gikk derifra til Mårbu dagen etter. Deretter var det til Rauhelleren på langfredag og tilbake til hytta i Jønndalen på lørdag.
Kart Solheimstulen til Mårbu
Kart Mårbu til Rauhelleren
Kart Rauhelleren til Solheimstulen
Fikk denne oppskriften av en kompis som vistnok skal ha fått den overlevert fra selveste «Soup Nazi» – den eksentriske suppekokken som ble kjent gjennom Seinfelt.
Har laget den noen par ganger, men siden jeg kun har hatt den på engelsk og at det er litt slitsomt å måtte oversette de amerikanske målene hver gang, så har jeg laget en norsk utgave.
Elaine: «Do you need anything?»
Kramer: «Oh, a hot bowl of Mulligatawny would hit the spot.»
Elaine: «Mulligatawny?»
Kramer: «Yeah, it’s an Indian soup. Simmered to perfection by one of the great soup artisans in the modern era.»
Elaine: «Oh. Who, the Soup Nazi?»
Kramer: «He’s not a Nazi. He just happens to be a little eccentric. You know, most geniuses are.»
Ingredienser:
Fremgangsmåte:
Ha alt oppi en stor kjele. Bruker en 10 liters høyang, men har du ikke så stor, så kan man halvere oppskriften. Kok opp, og la stå å småkoke på platen i 3-4 timer. Kan gjerne lages dagen i forveien, da den blir bare bedre av å stå noen dager.
Sesongens siste løp var Challenge Barcelona 30. september i Calella rundt 5 mil utenfor storbyen i retning Frankrike. Kom ned 2 dager før, og ble litt skremt av vind og ikke det aller beste været. Dagen etter var det enda verre, med regnvær fra morgen til kveld.
Heldigvis var det ventet bedre vær på konkurransedagen, og her innfridde Yr, så etter halvsvømt distanse, kom solen frem og de ekstra klærene i sykkelbaggen inne på land ble overflødige.
På sykkelen var beina ikke helt med fra starten, men etter 2-3 min voknet de opp. Sykkelløypen var ganske bra med, men med mest rulletrening de siste ukene før, ble bremsene brukt litt for mye i de første rundkjøringene.
Vi syklet 2 x 78 km runder og deretter en litt kortere siste runde for ende opp på de 180 km løypa var, men rett før jeg kom inn til vending på 2. runde merket jeg at luften var på vei ut av fordekket. Fant frem «Pitstopp-skummet» som var tapet bak sete, og sprøytet inn, samtidig som jeg snurret hjulet rundt noen ganger for å fordele guffa. Lufttrykket var ikke helt det samme etterpå, men det funket og holdt hele veien inn til løpe-etappen.
Ut på løping var som vanlig beina tunge i starten. Etter noen kilometer løsner det litt opp, men har hatt ganske lite løpetrening den foregående måned etter en betennelse i kneet, så det handler mest om å holde beina i gang og tenkte på hver kilometer er en kilometer nærmere mål. Løp med et par Lunar race, som med sin tynne såle gir endel smerter under føttene, men tror jeg neste gang bør smøre føttene bedre inn med vaselin, for å ungå sårheten i føttene.
Målgang ble på 9timer og 43 minutter.
Svømmeetappen gikk som en runde på stranda i Calella.
Sykkeletappen
Løpeetappen
Bilder
Rett før start
Wave-start – vi hadde jentene og en eldre agegroup foran, så det ble endel forbi-svømming..
Gjenom bakgatene i Calella på starten av sykkeletappen.
Rett etter punktering, og følger spent med på forhjulet.
Fornøyd.
Årets flotteste løp ble det nye ekstrem-marathonet som arrangeres av de flinke folkene i Xtrem Eidfjord. Med bare 3 uker etter ironman i Kalmar, var ikke beina helt restituert, så tok det litt roligere, og fikk med meg mer av den spektakulære løypen, som starter opp fra Simadalen ved Eidfjord.
Har 2 ganger tidligere vært på «Jernmannen» i Kalmar, og da nyheten om at de fikk ironman-status kom ut i fjor var jeg tidlig ute for å melde meg på. Stedet er helt perfekt for triathlon, med et strandområde som grenser til bykjernen, et veldig flatt landskap for raske sykkelløyper og er ellers en veldig sjarmerende, historisk svensk by.
Bilde fra en Core-trening på løpebanen på Sognsvann. Den kan også brukes som et "treningssenter"!
Før tenkte jeg alltid at løping på bane var kjedelig, samme runde inn og ut. Men man oppdager nye ting hele tiden og denne våren har jeg løpt 80% av alle intervall-øktene på løpebanen.
Søndag 22. april ble det arrangert Skiftesonen LIVE på Litteraturhuset i Oslo. Det var et knakende fint arrangement med foredrag og kjøp/salg av brukt og nytt triathlonsutstyr.
Hyggligst var det selvfølgelig å møte alle i den store triathlonsfamilien igjen. Skjønner nå at noe av det viktigste som motiverer meg for denne sporten, nettopp er alle de flotte menneskene man møter her.
Takk for en bra dag!
