Det ble en veldig fin feiring på Myrens Kjøkken av Richard og min burdag fredag 30. oktober. Så mange kom og gjorde kvelden virkelig uforglemmelig!
Kveldens hendelser
Dørene åpnet fra 7, men vi bursdagsbarn, og Henriette (Richards kone) møttes litt før for å blåse ballonger. Richard hadde fått laget noen kule t-skjorter med navnene våre og tallet 30 på ryggen, i sølvskrift, og jeg hadde stått for kronene (dekorert med tech-logoer).
Myrens kjøkken stilte med tapas, og litt senere hadde vi en “Nytt på nytt”ish quiz. Videre utover kvelden ble går mine minner litt mer i “blur”, men det var en strålende aften, og jeg tror jeg var hjemme rundt kl 4 på morningen.
Takk til alle venner som kom og for veldig fine gaver!
Som mange vet, eksisterer det en egen klubb kjent som NPL’ere – mennesker som har tilbakelagt hele Norge på langs. Først ut var Bjørn Amsrud, som sommeren 1966 gikk de ca. 2600 km til fots.
Har lenge gått med tanken om å virkeliggjøre denne drømmen selv, og etter at jeg forrige uke fikk på plass en stor sponsoravtale, ser det ut som om min barndomsdrøm endelig skal gå i oppfyllelse.
En liten twist
Men dere som kjenner meg, vet jo at jeg liker å push’e grensene og gjøre det på min egen måte, og siden folk så langt bare har gått eller syklet denne distansen, har jeg bestemt meg for å “Svømme Norge på langs”.
I og med at jeg planlegger å gjøre hele turen uten støttepersonell, har jeg fått spesialutviklet en helt ny type våtdrakt i samarbeid med våtdraktprodusenten Sail Fish. Med denne nye prototypen vil jeg ha mulighet for å “fylle opp tanken” med flytende næring i de havnene jeg svømmer innom. Og fordi denne næringen vil ha tilnærmet sammme vekt som vann. Denne “bensin tanken” er utformet slik at den skaper minimalt med ekstra motstand i vannet, og fordi næringen vil ha omtrent samme vekt som vann, burde dette gjøre meg istand til å holde min vanlige fart.
Hvor langt skal jeg svømme
“The journey of a thousand miles begins with one step.”
Dette sa Lao Tzu i år 500 f. Kr. Og det er på mange måter det jeg tenker også. Turen må bli så langs om turen blir, men det er jo greit å sjekke faktaene, og ifølge Statistisk Årbok er norges kyst ca. 2532 km (uten fjorder og bukter). Med en fart på ca 5 km/h vil jeg derfor bruke 63 dager hvis jeg svømmer 8 timer om dagen.
Det er så lenge siden jeg begynte å bake at jeg ikke husket helt når det startet. Men etterhvert begynte jeg i allefall med surdeig. Tror det var en dansk bok om turmat hvor jeg fikk fikk den første oppskriften fra. Siden har jeg bakt jevnt!
Et slags manifest
Men det kan og bør ikke stoppe hos meg, for jeg tror det lages for lite mat idag. I utgangspunktet var hele vår eksistens knyttet rundt oppgaven med å skaffe, tilbrede og spise mat. Idag er det enkelt, raskt og billig å “kjøpe dette fra andre”, med det resultat at mange mister kontakt med hva de egentlig trenger og hva maten det de spiser innholder. Det går selvfølgelig også ut over den personlig kunnskapen hver person har om hva slags mat ens egen kropp fungerer best på.
Surdeig.no – en siden om baking
Derfor lanserte jeg www.surdeig.no i forrige måned. Liker å lage mye forskjellige mat, men fordi baking er noe jeg virkelig har spesialisert meg på valgte jeg å gå for ren bakeside. Ta en titt og begynn å bake!
Etter snart 7 år i Huset kommunikasjon & design takker jeg for meg. En flott tid har det vært, og jeg ser tilbake på mange gode øyeblikk. Begynte mandag 8. desember i Netmaking hvor jeg nå vil konsentrere meg fullt og hel om kunsten å lage gode, brukervennlige og bra nettsider.
Som en avskjed ble jeg invitert med på et siste julebord på Walmans salonger ved Akerselva. Og det var kanskje på tide med et besøk der, etter å ha jobbet 2 etasjer rett over i så mange år.
Det ble en flott middag med et bra show inspirert av årtiden. Bilder fra hendelsen finner du på picasaweb.google.com/gerhardsletten/JulebordMedHuset2008
Fikk et bilde av Andy Warhol som avsluttningsgave: Marlin Monroe, Pink and Orange så jeg “aldri skulle glemme” Huset 
Det er ikke hver dag man fyller år, og godt er det for etter at man passerte 25 så jubler man ikke akkurat over å bli eldre.
(more…)
Det er ikke hver dag ens egen mor fyller 50 år. Nå skal vel man ikke snakke for høyt om en kvinnes alder, men med så runde tall kan man vel gjøre et unntak. Det var en kjempefin fest på Brekkeparken i Skien lørdag 4. oktober, med hele familien, god mat og ellers veldig bra! Vi barna holdt en tale utarbeidet i felleskap, men med Magnor som den endelige tekstforfatteren.
Må du leve i minst 50 til. Jeg er glad i deg mamma!
Etter snart 7 år på Huset går jeg over til Netmaking hvor jeg skal jobbe sammen med to trivelige karer med navn Eirik og Anders. Eirik er sjefen, og har siden startet vært en Ez publish spesialist. Anders er utvikler og superdyktig med 5 år i Trondheim. Jeg kommer inn som en webdesigner som også kommer til å jobbe med litt kode også. Gleder meg veldig til å bli del av et sånt team.
Hvorfor
Kanskje var det fordi vi verken hadde Commandore eller Amiga da jeg var liten, og derfor fikk et Freudisk undertrykt behov i barndommen. Jeg har i alle fall alltid følt en sterk tiltrekning mot datamaskiner og det å kunne få dem til å gjøre ting. Da pappa kjøpte seg en Mac i starten av 90-tallet digget jeg å sitte i Hypercard å lage knapper og sorthvit grafikk som tok deg til andre sider i dokumentet. Siden lærte jeg å skrive HTML koder av Andreas Lund, hvor jeg var med å designet min første nettside: Skien 1000 år – en milleniumsavis.
Mens vi forsatt surfet gamle opprinningsmodemer startet jeg med Flash (versjon 5). Det var selvfølgelig det perfekte utviklingsmiljø, i og med at du kunne både kompillere og kode i samme program. Jeg skrev min først PHP baserte CMS, og økte dermed mine språkkunnskaper. Siden har det gått slag i slag før vi idag sitter med CSS, tilgjennelighet, web 2.0, osv.
For meg har det blitt overgangen hvor design og kode møtes som har blitt interessant. Og nå får jeg sjansen til å fordype meg enda mer på dette feltet, for selv om man kan skape bra produkter alene, så tror jeg at det først å fremt er når flere dyktige personer jobber sammen at man kan nå de virkelig høydene.
Snart dukker brysten mitt opp i Handelsbankens filialer. Foto er av Frank og fotomanipulasjon er gjort av Francesco, som begge jobber sammen med meg på Huset.
Har vært så opptatt med å nyte et fullstendig fungerende bad, at jeg ikke har rukket å skrive noe om det ennå. Men i starten av januar fikk jeg de siste møblene, og nå er det altså ferdig. Stilen er hvite fliser (20×20) på veggene og mørk granitt i samme dimensjon på golvet. Møbler i brun hasselnøtt med detaljer i stål.