Hadde beregnet litt kort tid, men rakk å få ca 10 minutter oppvarming før startet gikk på festningsplassen. På denne tiden litt ut på høsten er det litt vanskelig å vite hvordan man skal kle seg, men endte med en tights over knærne, kompresjonssokker, t-skjorte og vanter. Solen kom litt sterke utover i løpet, så måtte hive vantene litt ut i løpet.

Fra start gikk det i ganske bra fart ut og ned mot Aker brygge, men lot meg ikke rive med og forsøkte å holde meg på rundt 4 min/km i starten. Da vi løp opp mot Vika, var det plutselig mange triathleter rundt meg. Først kom Arild opp på siden, så Allan og deretter Line. Vi hadde en liten “peff-talk” om strategi og planlagt fart før vi fant vårt eget tempo og fortsatte.

Rundt Skøyen og på vei inn til byen igjen var farten fin, lå på ca 3:50 min/km og beina føltes fine. Eneste var at jeg ikke tok sjansen på de nyinnkjøpte Nike Lunar Race skoene og istede bruke de gamle av samme modell, men som var litt nedløpte så jeg måtte stadig vekk “krølle” tærne inne i skoene for å holde nummenheten under forfoten i sjakk.

Den andre sløyfen av løypa går ned Mossevegen og deretter inn til sentrum igjen, tempoet holdt seg bra, men savnet drikkestasjonen som tidligere var i sørenden av løypa, for nå fikk vi et ganske langt parti uten mulighet for påfyll.

Ut på andre runde etter litt løping rundt i sentrum, passerte jeg på rundt 1.24 lå jeg litt etter skjema, men hadde investert i et toalettbesøk og planen var å løpe litt raskere på siste runden.

I tillegg til mitt eget tidsmål var selvfølgelig litt av poenget å slå alle jeg kjente, så da vi kom inn til Tjuvholmen igjen er det bare en “kjent” foran. På en liten sløyve rundt et lagerbygg der ser jeg at han (Jarle Marvik) bare er 1 minutt foran meg, så det gir ekstra drivkraft ut på siste sløyfe mot sørenden av løypa. Passerer han rett før vi snur inn mot Oslo igjen, men løper nok litt fort opp en slak bakke, for da jeg nærmer meg sentrum begynner jeg å kjenne det ganske bra i beina.

35km, 36km og så bare 5 km igjen. 3:50 farta faller ned ned på noe over 4:00 men så er det heldig vis drikkestasjon og får fylt opp tomme muskler med et beger sportdrikk som blir helt ned i fart. Tror også jeg tok en halv banan som jeg forsøkte å “skveese” inn i munn.

Kommer meg gjennom det siste partiet ut til Grønland, tilbake over Carl Johan og deretter spurten tilbake til festningsplassen og krysser målstreken på 2:46:43 og er veldig fornøyd med en forbedring på 9 minutter av maratontiden.

Etter noen uker med hvile etter løpet i København var jeg atter klar for en ny konkurranse. Nordmarkstraveren har blitt arrangert i mangfoldige år, og det var på tide å få testet dette klassiske nordmarka-løpet.

Hadde slitt litt med en forkjølelse i uken før, så kroppen var nok ikke helt i form da starten gikk på Stryken kl 11. Men beit meg fast i teten i de svake oppoverbakkene fra start, men da vi etter en rundt 6-7 km kom inn på første stiparti var det innmari glatt, og jeg tok ingen sjanser med mine superglatte Lunar Glide så jeg måtte se de forsvinne i et imponerede tempo over rykende myrhull og den mest grisete løpstraseen jeg har vært med på noensinne.

Gjentatte ganger kom vi ut på grus igjen og da var det bare å løpe det man hadde frem til neste stiparti hvor vi skulle over nok en nordmarka-topp. Hadde opprinnelig et mål om å komme inn på en tid rundt 2 timer, men da vi kom over dammen ved Sjusjøen var det ikke mange minuttene igjen på det målet..

Kom til slutt i mål på 2:19:25 og var egentlig glad jeg kom hel igjennom.

Da var årets eneste ironman unnagjort og det på nye personlig bestetid på 9 timer og 53 minutter. Løpet som arrangeres for andre år i den danske hovedstaden starter med svømming på Amager strand, to runder med sykling fra København, nordover og deretter inn i landet før man kommer tilbake til byen. Løpingen til slutt er en 4 runders marathon runde som er lagt fint inne i sentrum forbi bl. a. Nyhavn og Havfruen.

Før løpet
Kjørte fra Oslo og ned på fredag på de gode veiene langs svenskekysten og kom ned til Park Inn, som ligger nesten ut mot flyplass og derfor er lett ankommelig når man kjører broen over fra Sverige.

På lørdagen var det inn til Rådhusplassen for å hente startnummer og senere på dagen levere sykkelen ute ved svømmingen. Alt gikk veldig greit og stod aldri i en eneste kø!

Løpsdagen
Hotellet serverte frokost fra kl 5 og med bare 10 minutters gåtur ned til starten slapp jeg å tenke på transport i de tidlige morgentimer. Var nede i startområde rundt 6 og varmet litt opp med løping får dobesøk og skifting til våtdrakt. Startet i en pulje kl 7.15 og fant tidlig en bra fyr å henge på som tok oss gjennom svømmingen på 56 minutter. Trasen er lagt til en “langune” på innsiden av strandet og hvor vi svømte under flere gang-broer som gjorde det lett å se hvor man skulle. Var forholdsvis rask på skiften og ut på sykkel før en time hadde gått.

På syklingen hadde jeg litt lite juice i beina på de første milene så jeg fikk ikke en like god start som jeg hadde håpet på, og da beina endelig begynte å bli fine tok vi av inn på en teknisk del som gikk på kryss og tvers på små bondeveier. Mange steder langs løypen hadde lokalbefolkningen flyttet frokostbordet ut i veikanten og heiet mens vi syklet forbi. Den siste delene av første runde gikk på litt større veier, men her fikk vi vindet mot hos og det var flere lengre bakker, ikke ulike “Heartbreak hill” i frankfurt.

Ut på andre rundet bestemte jeg meg for at jeg måtte kjøre litt hardere på det tekniske partiet inne i landet og det gikk greit i starten, men da de ikke serverte cola på syklingen og jeg ikke hadde med noen egene “koffein” gels klarte jeg ikke helt å holde farten oppe, og da jeg kom inn til T2 hadde jeg brukt 5:30 på syklingen.

Beina var selvfølgelig veldig tunge i starten av løpingen, og jeg hadde også litt tendenser til krampe som dessverre forfulgte meg gjennom hele marathonet, så selv om jeg gjerne ville, klarte jeg ikke å komme inn i en god løpsfart. Magen var også litt problematisk etter gel og sportsdrikk, så måtte som regel en tur innom et toalett på hver runde også. Løpetiden ble 3:19 og total tid ble 9:53:16 som var en forbedring på over 20 minutter fra min forrige bestetid på 10:15:ett-eller-annet i Kalmar for 3 år siden.

Årets første “lange løp” kom plutselig veldig fort da jeg helgen før meldte meg på Nordmarka Skogsmaraton. Den ultimate løpedistansen er jo ikke akkurat noe å kimse av, så jeg var litt bekymret i de siste dagene før løpet da jeg hadde pådratt meg noen skikkelige såre muskler etter litt for sporadisk vektromstrening.

Derfor sparte jeg beina for løping frem til siste dag før konkurransen med en lett løpetur med innlagte drag. Men må nok ha gjort ting ganske riktig, for 10km ut i konkurransen etter å ha kommet over bakkene etter Bjørnholt voknet instinktet og jeg kunne begynne å plukke opp de foran meg.

Rett før vendepunkte langs Hakloa passerte jeg en gruppe på 4 stykker som var feltet bak teten og jeg lå som nr 6 på vei tilbake til Kikut. I bakkene etter Kikut løper jeg forbi nr 5, som gav uttrykk for at han var svært misfornøyd med været (det regnet ganske bra) og rett etter brua på vei mot Sørkedalen kom jeg også forbi nr 4, som måtte en tur ut i “siden” for å gjøre et æren.

I bakkene oppover mot Sørkedalen så jeg også den blå ryggen til nr 3, men nå begynte også jeg å merke det og da løypen tok av mot Kobberhaugen måtte også jeg en tur ut i siden, så jeg fant ut at nå gjelder det bare å komme seg i mål.

På forhånd var jeg veldig tvilende på om jeg skulle klare å løpe under 3 timer på denne løypa, men da jeg passerte Ullevålseter på vei ned mot Sognsvann så tiden veldig bra ut.

Kom i mål på 2t 57min og endte altså på en 4. plass, 6min bak vinneren. Er nok det beste resultatet mitt sålangt, og når folk sier at man kan trekke fra 15 minutter på denne løypa i forhold til et flatt maraton burde det kanskje gå å komme under 2.40 på Olso Maraton til høsten

Grenaderen som altså er 90 km langt starter i Hakadal og krysser Nordmarka over til Sollihøyda, før man tar en sløyfe nedover og deretter går i mål i Asker.

En ting som kjennetegner lange løp er også trangen til å legge starten til tider langt før enhver vanlig helgefrokost, og når transporten går fra Oslo kl 5 må man opp ganske tidlig. Dessverre sto ikke min leggetid helt i stil, og jeg kunne nok fått noen timer mer søvn natten før. Men man tar det man har…

Starten er i en oppoverbakke og litt klossete, med fellesstart og 800 løpere som skal inn i to trange spor, så de første 20 minuttene beveger man seg i en pol-kø i rundt 6 km/t. Forsøkte meg på en spansk en mellom sporene, men her er det lett å komme i veien for andre og egne staver så det er ikke å anbefale.

Det er som sagt et langt løp og for min del måtte jeg jobbe litt med syken. Føret var trått, så det var tungt å stake, og man måtte gå mer diagonalgang. Syntes det var ganske tungt helt frem til 40km, da solen endelig kom frem og gjode sporet (og sinnet) litt bedre. Baserte meg for det meste på mat og drikk på stasjonene og det funket bra.

Kom i mål på 7t og 21m og veldig fornøyd med det. (Men skal nok lett gå på under 7 neste år)

Inn som nr. 2 i Telemarks store "gateløp" var årets høydepunkt. Foto: Richard Bjørntvedt

Årets sesong bestod av 2 lange og noen kortere triathlon og noen løpekonkurranser. Med en meget godt og strukturert treningsprogram gjennom vinter og vår ventet jeg de virkelige store resultater. Og det fikk jeg, men ikke akkurat på ironman-distansen som jeg trener mest for, men istede på de kortere løpene.

Brighton maraton

Ble arrangert for første gang i den vakre kystbyen 60 km syd for London. Etter å ha spisset trening og oppkjøring mot denne konkurransen i over en måned før, ble det en stor skuffelse at deltakelsen ble kanselert av vulkanutbruddet på Island. Skrev litt mer om det her.

Ironman Frankfurt

Dette var mitt pri 1 løp denne sesongen, med kvalifisering for Hawaii og alt. Dessverre svarte ikke resultatene helt til hva jeg hadde forventet. I forbindelse med jobb var jeg der nede 10 dager før løpsdagen, først på en konferanse i Berlin og siden dro jeg videre til Frankfurt. Fikk riktignok god tid til avklimatisering, men følte det ble litt for mye dø-tid før konkurransen og at jeg mistet litt fokus. Dette året var det også for varmt å svømme med våtdrakt, og pga veiarbeid 5 km ekstra sykkelløype. Hadde det ikke vært for det, hadde jeg nok endelig brutt den forgjette 10 timers barrieren. Oppturen var en veldig god maratontid på 03:23:03 som var den 7. beste løpetiden på IM av norske utøvere. Les også RR for IM Frankfurt

Langesund triahtlon

3 uker etter Frankfurt var jeg igjen klar for konkurranse. Hadde vært veldig flink med restitusjonen og ventet nesten 2 uker før jeg begynte å kjøre opp intensiteten på treningene mine, noe som resultert veldig god formtopp som jeg merket her i “Solkysten triathlon”. Overrasket meg selv over hvor bra jeg klarte å presse meg på syklingen. Hadde feilberegnet energibehovet litt, så jeg hadde ikke helt piffen inn på løpingen, men veldig godt fornøyd med en 8. plass her.

Tuddal triahtlon

I uken før dette løpet hadde jeg vært på hytta for å trene til Norseman, og var litt usikker på hvordan jeg ville respondere på en konkurranse etter en uke med mye bakkesykling i fjellheimen. Tydeligvis var jeg inne i en veldig bra periode for også her gikk det så det suste, og jeg perset med tiden 2:10:36 på Olymisk distanse, noe som er en forbedring på hele 15 minutter fra tidligere år. Her var det dessuten mange gode med og fikk en tilsvarende plass som helgen før, 8. plass.

Norseman

Var virkelig en opplevelse å være med på, men ble jo ikke bare gøy med sykkelhavariet jeg fikk over Hardangervidda. Her tapte jeg mye tid først på ad-hoc reperasjon med øks og steiner. Resten av syklingen (130 km) ble dessuten aputert på de siste begrenset tilgang til de letteste girene bak og flere kjedeavhoppinger. Dog svømte jeg sterkt og løp veldig sterkt og sånn sett ble det jo ikke så galt til slutt. Les også RR for Norseman.

Sognsvann rundt medsols

Er en stor fan av løpet som arrangeres hver onsdag på Sognvann, og så sant det ikke kolliderer med en oppkjøring til noen av de store løpene, er det her jeg får min “terskel-trening” på løp gjennom sommeren. Det er alltid 2-runderen jeg løper, og dette året kom jeg endelig under 24 minutter på denne distansen. Onsdag 18. august satte jeg ny pers med den herlige tiden 23:28

Helteløpet i Telemark

Den nystartede konkurranse-trippelen i Telemark startet med Helterittet samme dag som Norseman, så jeg fikk dessverre ikke vært med på det. Men på løpet dro vi en kompis-gjeng opp ditt og det gikk for min del veldig bra. Distansen var 22 km og løypen ganske kuppert. Bland favorittene var det både den tidligere Norseman-vinneren Petter Stormo og Gunnar Mustad fra Langesund tri. På forhånd var det avgjort at den “up and coming” Knut-Harald Semb skulle ta gullet, og at det første og fremst var rundt sølvet spenningen ville ligge. Da Knut-Harald gikk startet hardt, holdt jeg litt igjen mens Per-Gunnar og Petter forsøkte å følge han. Det klarte de de første kilometerene, men så forsvant Knut-Harald ut av synet, og jeg hadde feltet liggene noen hundre meter foran. Holdt igjen helt til vi passerte 10 km før jeg satte inn rykket. Først plukket jeg Lars-Petter og i bunn av bakkene ned fra Vieli gled jeg også forbi Gunnar. Var veldig usikker på om det var lurest, men heldigvis var Gunnar mer kjørt enn meg og jeg klarte å få en god luke til han det siste stykket inn mot mål. Tiden ble 1:16:52 som var 2. plass totalt!

NM Duathlon

Som ifjor ble denne arrangert på Skarnes, med en fin og rask løype. Gledet meg egentlig til å komme tilbake hit, fordi året før hadde jeg en veldig bra konkurranse her, men pga noen slitte sykkelpedaler som stadig tråkket ut, fikk jeg ikke helt ut potensiale på sykkeldelen. Dessverre var det veldig kaldt da løpet ble arrangert 26. september, og med den kombinasjonen med at jeg hadde hatt en forkjølelse i uken før, handlet det mest om å gjennomføre for min del. Det var trivelig med mange hyggelige folk og is&kaffe med Even Olsen etter løpet da!

Folk elsker det spektakulære, og når du forteller mennesker du møter at du driver med triathlon, får du typisk spørsmål om du har gjort “det der som går til Gaustatoppen”. Det hjelper sjeldent å si “at nei, men jeg har gjort mange andre ironman”, for når man snakker om triathlon i Norge, er det en ting som gjelder, og det er Norseman.

Hva er Norseman

Like godt å ta det grunnleggene først. Norseman (kalles NXTRI blant de som er “inne i det”) er altså et triahtlon, som med utgangspunkt i den legendariske Ironman distansen som oppstod på Hawaii i 1977. Konkurransen består av første å svømme 3,8km, deretter sykle 180km og tilslutt løpe et fult maraton på 42km. De beste utøverene i verden gjør et flatt ironman på rundt 8 timer, mens min bestetid er på 10 timer og 15 minutter.

I Norseman starter svømmingen med et 5 meters hopp fra en bilferje ned i den mørke Hardangerfjorden kl 5 en lørdagsmorgen i august. Deltakerene svømmer først 3.8 km inn til Eidfjord, sykler deretter over Hardangervidda, forbi Geilo, Uvdal og over Imingfjell og ned til Austbygd i Telemark. Herifra løper man et maraton som ender på Gaustatoppen. Total består løpen av 5500 høydemeter.

Fordi man beveger seg fra A til B og dessuten krysser flere fjellpartier, må hver deltaker ha sin egen følgebil. Dette gjør at maks 240 deltakere får lov til å starte, og i år var jeg altså en av dem.

Til Eidfjord

“Team Sletten” (pappa og jeg) ankom Eidfjord akkurat tidsnok til briefen kl 3 dagen før. Eidfjord er ikke akkurat et stort sted, så det var veldig overraskende da vi kom inn i den lokale sportshallen og fant den propp full. I tillegg til alt det praktiske var det lokal felespillere som skapte trolsk stemning inne i dem mørke gymsalen og Eidfjords ordfører som på “Tor Heyerdal” engelsk holdt en morsom velkomsttale.

Resten av dagen gikk med på å klargjøre og teste utstyr, blande opp sportsdrikk og diskutere hva og hvor jeg skulle spise/drikk på konkurransedagen. Det ble tidlig kveld etter pastapartyet siden vi måtte opp allerede kl 2.30 neste dag.

Første del – svømming

I og med at det ikke er så mange med, er det lite trengsel idet starten går. Lå i en mindre gruppe litt bak teten, og var ganske fornøyd med farten vår. Følger dem ca 30 minutter, men da føler jeg at de svømmer litt feil, så jeg tar ut ny kurs rett mot det hvite hotellet i Eidfjord. Blir litt overrasket at ingen av dem følger meg, helt til en av følgebåten kommer bort til meg å forteller meg at jeg skal rundt en bøye borte ved bålet, litt til høyre for Eidfjord.. Tror ikke jeg mister så mange minuttene, men klarer ikke å hente opp gruppen jeg var i, og må svømme alle den siste delen. Når vi nærmer oss ser jeg Eirk ligge på siden av meg, og vi kommer omtrent samtidig opp av vannet. Min svømmetid er på 01:03:35 og jeg er nr. 20 opp av vannet. Vanntemperatur fin på 17°C.

Andre del – sykkel

Tar meg tid til et helskift i T1. Men etter å sett solen komme frem under svømmingen dropper jeg lang bukse og tenker at det kommer til å bli varmt idag. Første det ut av Eidfjord virker litt rar fordi vi blir vist ut på en sykkelsti som delvis går i en slags tunnel og asfalten er ikke helt topp. Videre kommer vi etterhvert til de lange tunnelene vi skal sykle gjennom opp til Vøringsfossen. Før liksom ikke helt futten inn i beina og jeg blir liggene bak en jente som ser mindre trent ut enn meg. Temperaturen er også litt lav, og med motvind videre opp i Mobidalen har jeg problemer med å få sykkelen opp i selv 30, og jeg ser veldig frem til å komme opp til Dyranut for å få mer klær å ha på meg.

Uhellet på vidda

Da jeg endelig når Dyranut etter 2 timer på sykkelen får jeg noe på hendene og en vest + mat og drikke, og kan fortsette på den flatere vidda. Nå kommer vinden mer fra siden, og det er lettere å holde farten oppe. Men plutselig etter ca 5 mil, girer kjede av kasetten bak og setter seg fast mot eikene. Hjulet låser seg og jeg tenker at nå har det sikkert kuttet flere eiker, men det viser seg istede å ha dratt hele girveksleren rundt kasetten, slik at den er virkelig krøllet sammen. Det første jeg gjør er å ringe pappa i bilen, samtidig som jeg ser for meg at vi må helt til Geilo for å få tak i en ny veksler.

Da han kommer forsøker vi første å bøye den ut igjen med håndkraft, med den er helt umulig å rikke, så vi forsøker istede å skru den av for å kunne få den banke den ut. Nå viser det seg at reprasjonkofferten min ikke innholder noe egnet for den jobben, men heldigvis har pappa en liten øks i bilen, og med den får vi banket den helt rett igjen. Etter å skudd den på igjen er jeg klar for sykkelen igjen.

Det går fint videre til Geilo. Har havnet litt lengre bak i feltet, og her plukker jeg stadig vekk opp de litt svakere sykkelistene. Må følge ekstra godt med hver gang jeg girer, for det skadede girveksleren gjør at kjede ikke ligger perfekt på, spesielt i bakkene på de lavere girene hørtes det virkelig ikke bra ut.

Etter Geilo er det 3 klatringer før Uvdal, spesielt opp til Kikut er veldig bratt. Sykler stående forbi (kan ikke bruke det nederste giret) forbi noen andre, bare for å se dem passere meg når jeg får ett nytt kjedeavhopp og må stoppe for å fikse det.

Siden det er mye oppover i Norseman er det også mye nedover. Er litt usikker på om bakhjulet kan ha fått en skjevhet i uhellet på vidda og når man ligger i 70 nedover med et forhjul som “danser” i vinden føler man seg ikke så høy i halsen.

Siste bakken opp til Imingfjell går egentlig greit, bortsett fra at jeg får et nytt kjedeavhopp og det kiler seg fast på nytt. Denne gangen får jeg hjelp av noen andres support og kommer meg opp til Imingfjell for siste langing før Tinnsjø. Kommer meg også hel ned til Tessungdalen til tross for en regnskur i utforkjøringen – vann øker ikke akkurat effekten av bremsene på karbondekkene.

Min sykkeltid er ikke akkurat bra på 07:46:17 men mistet endel tid på sykkelproblemet og det er ikke akkurat en flat løype. Vi forsøkte å ha en langingsstasjon for hver 2 mil, og la dem helst på bakketoppene der det var mulig.

Tredje del – løping

Etter 3-4 km med rolig tempo og toalettbesøk kommer jeg inn i fint tempo. Vi begynner med langing for hver 4. km og da tar jeg en gel og vann eller cola og 1 salttabellett. Løper bra og plukker mange selv på de første 25 km, merker krampe i hamstring med holder det i sjakk med litt løpene masasje og raske strekker.

Da vi kommer til Zoombi-hill er jeg spent på om den går ann å løpe. Den viser seg å helt klart være løpbar, og det føles nesten litt godt å få litt annen belastning på beina, føler iallefall at det minsker krampen i beinet. Vi kjører mat/drikk for hver 2 km her og jeg går mens jeg drikker og får i meg litt gel.

Ut av Zombi-hill føles det ganske bra, løp forbi mange gående der nede og det er deilig at det flater ut igjen oppe på fjellet. Føles dog litt tungt at jeg fortsatt har neste like mange høydemeter igjen opp til toppen, men det er bare å holde beina igang. Endelig oppe på Stavsroi står pappa klar og vi starter på den siste stien opp til toppen. Hittil har jeg løpt de første 37 km på 3,5 timer og jeg tenker at 5 km er vel ingenting nå.

I bunn av stien er det mulig å løpe, men merker at jeg løper litt sikksakk, fordi man må holde blikket rett foran beina for å ikke snuble. Når stigningen øker blir det mer og mer gåing, og de 5 km jeg trodde var unnagjort i et svosj tar over en 1 time.

Maratontiden min ble 4:40:51 som var den 11. beste løpetiden. Ankom Gaustatoppen etter 13:43:37 siden starten ute i Eidfjord og ble nr. 52 totalt. Svart trøye!

Lærdom

Jeg kommer nok til å gjøre Norseman igjen, men tror det blir noen år til. Misforstå meg ikke, det er et flott løp, men tror jeg er litt mer den “hola-hola” triathleten som liker sol og varme. Neste år er målet å endelig komme under 10 timer på ironman-distansen og da er Norseman litt for bratt.

Til slutt er det på sin plass å takke spesielt pappa som stilte opp som support. Uten han hadde jeg aldri komme gjennom. Han gjorde en perfekt jobb med drikke og gel på de riktige stedene. Samtidig tok han masse gode bilder under hele løpet som du kan se på linkene under. Resten av Norseman crewet gjorde en fantastisk og proff jobb. Norseman er virkelig noe helt spesielt som jeg aldri har opplevd på noen av de andre løpene jeg har vært på. Selv nå etter å ha vært med, klarer jeg ikke helt å skjønne hvordan man klarer å arrangere et løp over de avstandene og den ekstreme naturen.

Bilder og video

• Bilder tatt av pappa og noen tatt av meg etterløpet med speilrefleksen#
• NXTRIs egen bilder#

The Norseman 2010 from Tri Centre on Vimeo.

Inn i fjellet. Den siste stien opp til toppen er bare en stor steinur. Følg T! Bilde er tatt av Kai Otto fra @nxtri

På IM Frankfurt ligger som kjent svømmingen ute i en innsjø ca 15km utenfor byen, så man må stå ekstra tidlig opp for å ta buss ut til starten. Var der ute ca. 5, og tok av plasten de hadde dekt til sykkelen med (ventet egentlig regn i natt). Rett ved siden av meg var det flere Arendal Tri folk, så vi satt og pratet mens vi ventet på at tiden skulle gå. Rundt 6.30 stengte de av T1 og vi måtte bevege oss ned til vannen. Innsjøen som er et tidligere dagbrudd har en veldig bratt sandstrand på ca 20 meter, og herifra så vi proffene og 300 utvalgte agegropere starte 15 minutter før oss andre. Rett etter beveget vi oss ned til vannet. Svømmingen gikk forsåvidt greit, men man følger seg litt mer naken uten en våtdrakt, og tiden blir også litt dårligere.

Pre race

Kom ned til område helgen før løpet og bodde i samme område hvor bl.a. svømmingen ble avholdt. I uken før løpet fikk jeg derfor tid til å sykle sykkeltraseen 2 ganger og vent meg til klimaet (temperaturen lå fra 30-40 grader).

Svømmingen

Vi ble skippet ut med busser tidlig på søndagsmorgen, og var ute ved Langder waltsee rundt kl 5.00. Det var flere Arendal tri folk der jeg hadde sykkelen min, så vi slo ihjel tiden frem mot starten med å prate. La ganske langt frem da startskuddet gikk, så jeg kom greit igang, men havnet ganske fort inne i haugen med svømmende mennesker. Hadde hatt en svømmeøkt tidligere i uka uten våtdrakt, og da følte jeg at denne måten å svømme på var ganske tung, derfor var jeg nok litt for forforsiktig og ser nok i ettertid at jeg kunne presset litt mer her. Hadde også ikke helt oversikt over hvordan løypen gikk, og lå ikke optimalt i sporet rundt de forskjellige bøyene.

Oppe i T1 måtte jeg en tur på do, også var det å skifte i sandgropen der sykkelen min sto ikke det smarteste, for jeg måtte bruke litt ekstra tid på å få ut sand mellom tærene før jeg kom meg avgårde.

Syklingen

Ut på sykkel startet jeg ganske forsiktig, og det var først da Morten passerte meg i bakkene før “The Hell” at jeg tenkte at nå er det på tide på begynne å tråkke litt mer på. Forsøkte å kjøre smart og var forsiktig i oppoverbakkene for å kunne gi mer på de flate partiene. Gjennom det meste av syklingen holdt jeg meg til sportsdrikk og gel, og kun en halv bar nå og da.

Løypen var ganske fin, det eneste partiet jeg ikke likte noe særlig var den siste milen inn mot Frankfurt, hvor vi syklet mellom 2 bilfelt og hvor veien var litt dårlig med kryssene trikkeskinner og fotgjengere som ville over veien.

Løpingen

Hold litt igjen de første 5 km og forsøkte deretter å etablere en fart på 4.30/km. Hvor hver av de 4 rundene a 10,5 km fikk jeg i meg en salttabelett, og inntok en gel og 1-2 gl. cola for hvert ca 20 min. På de siste 2 rundene mine kom solen frem, og det gjorde det litt tyngere å løpe i de områdene hvor det ikke var skygge, men for min del gikk det ganske greit.

Oppsummert vil jeg si det er den mest vellykkede gjennomføringen jeg har hatt av et ironman, fordi jeg for første gang aldri hadde noen “downperidoer” eller noen “vondter” som gnagesår eller verk underveis. Men ser også at jeg kunne presset mer på både svømmingen og syklingen.

• Brukte 2 par med sokker i sykkelskoene for å unngå å få de brenningene man kan få etter 12-14 mil
• Løp med Nike Lunar Elite som fungerte perfekt. De er veldig lette (190 gr) men i motsetning til Ascis DS Racer er de bygd opp litt mer under forfoten, og er mer konfortable for oss som løper litt fort.
• Brukte salttabeletter under løpingen og slapp unna kramper.

Kom i mål på 10.26 hvor 1.13 var svømming, 5.36 var sykling og 3.20 var løping. Svømming uten våtdrakt og den 5 km lengre sykkeldistansen tok for meg antakelig 20 min ekstra tid.

En video fra løpet:

Ironman Frankfurt 2010 – 8 Minuten Fast & Furious from Oliver Bechmann on Vimeo.

Karsten og Kristoffer på gårsdagens pastaparty

Siste dag før dagen her i Frankfurt. Tomas og jeg var ute å syklet en liten tur rundt flyplassen, Langener Waldsee og tilbake til sentrum. De første sto allerede i kø for å levere inn sykler. Mitt nr er 2599 så så jeg skal levere inn mellom 2 og 7, så vi drar en gjeng ut der i 4-tiden.

Våtdraktsforbud

Når det gjeler våtdraktforbudet, blir det en opplevelse å få være med i et IM uten våtdrakt. Og dessuten er det jo slik man svømmer resten av året. Bare la oss håpe folk har tatt ut nagler og klipt neglene så det ikke blir så blodig..

Var en tur å svømte i innsjøen på torsdag morgen, og da uten våtdrakt. Det føltes litt tyngere, så man må nok forbrede seg på å være litt mer sliten når man setter seg på sykkelen etterpå.

Varmen

Det er varmt her, veldig varmt. Selv på nettene er det varmt, og man svetter seg i søvn. Tror det var tilsvarende temperaturer i Nice ifjor, og da holdt jeg litt igjen og løp på ca 3.40. Der “safet” jeg, så jeg kommer til å forsøke å løpe litt nærmere 3 timer dette året. Det viktigste er å ta en runde av gangen, og følg godt med på kroppens signaler.

Hvile

Det blir ofte litt mye gåing når man er i en slik by. Merket en antydning til strekk i den ene lysken i går da jeg skulle legge meg, så idag vil jeg forsøke å gå minst mulig, og heller bruke sykkelen bort til expo’en