Startet fra brygga på Sognsvann og svømte over til tangen på andre siden også tilbake igjen. Deretter en tur ut til den hvite bøya og inn til stranden og derifra tilbake til brygga.

Fikk meg en Garmin klokke med GPS i vinter, så det var litt morsom å se om den klarte å få med seg distansen. Puttet den bare inn i badehetta så den skulle ligge over vannet – noe som funket veldig bra. Litt vanskelig å følge med på tiden da.

For noen år tilbake hørte jeg at UIO skulle starte opp med retorikk, og jeg hadde veldig lyst til å lære litt mer om det da, men dessverre passet det ikke da det kun var satt opp som vanlige kurs med undervisning i arbeidstiden. Men så oppdaget jeg dette kveldskurset rett før sommeren og meldte meg på med en gang.

Til tross for ikke så mange undervisningstimer, var det veldig lærerikt og spennende. Retorikk som fag er utrlig gammelt, og oppstod litt på samme måte som filosofi i den greske kulturen som et resultat av deres demokratiske prosesser og behovet for å “vinne folk” over til sin oppfatning.

3 veier til overtalelse

Etos

Det å fremstå troverdig, og den viktigste av de 3. Fra Aristoteles er det tre personlige egenskaper som gir etos:

1. Forstandighet (fronesis)
2. Dyd (arete)
3. Velvilje (evnoia)

Forstandighet

Enten spesifikt for aktuell sak: Utdannelse og erfaring, eller generelt: Klok, høy IQ eller høy utdannelse.

Dyd

At man har gode verdier, etisk/religiøs, lovlydig, sjenerøs og hjelpsom.

Velvilje

Overfor mottakerne: viser respekt og interesse overfor meninger.

Faser i ethos

1. Innledende ethos – den oppfatningen mottakeren har om oss på forhånd.
2. Avledet ethos – den oppfatningen som danner seg på grunnlag av teksten
3. Endelig ethos – den oppfatningen de har i etterkant.

Pathos

Logos

Når man bruker logiske argumenter er det viktig at de vi sier oppfattes som sant, og at det derfor må stemme overens med mottakerens virkelighetsoppfatning (doxa). Samsvar mellom “historien” og argumentasjon må også henge sammen. Hvis de vi ønsker å overtale har en helt annen oppfattelse enn oss, vil logiske argumenter ha lite å si. Denne artikkelen Om hvorfor vi ikke tror på vitenskap forteller om dette.

Hvis man

Pathos

Hvordan overtale mottakere ved å vekke følelser. Det er lettere å vekke negative følelser enn positive. Pathos motiverer til handling og er derfor viktig på slutten av en tekst.

Pathos virker motiverende ved å:

• Knytte vonde følelser til uønskende handlinger
• Knytte gode følelser til ønsket handling

Aristotelses mente at pathos virker forskjellig på forskjellige aldersgrupper:

• Ungdom – skiftene følelser, vekkes raskere. Særlig disponert for sinne. Håpefulle og tillitsfulle.
• Eldre – stabile, særlig disponert for frykt. Mistroiske.
• Modne – midt mellom ungdom og eldre

Faser i overtalingsprosess

1. Innledning – vekke interesse og antyde innhold. Fokus på ethos – få velvilje hos mottakere
2. Fortelling – beskriv forholdene slik at de underbygger din senere argumentasjon. Engasjert og levende fortelling som vekker følelser.
3. Fremming av påstand
4. Argumentasjon – for påstanden, mot motstanderens argumenter, overtale gjennom logos
5. Avslutning – gjenta påstanden og viktigste argumenter. Overtale gjennom emosjonell appell til mottakerne

Anklage og forsvar

Retorikk brukes ofte i situasjoner hvor den er en anklager og en forsvarer. Her er det noe som heter “stratuslæren” som deler skyld inn i 3 spørsmål:

1. Hva har skjedd?
2. Hva kan gjerningen betegnes som?
3. Gjerningens egenart: Overlegg, et uhell, under tvang

Stategier i forsvar

Det er 4 strategier og man bør velge en og da den sterkeste man kan lykkes med.

1. Benekte at du i det hele tatt har gjort det
2. Innrøm at du har gjort noe, men benekt at det er ulovlig/umoralsk og at det derfor ikke faller inn under definasjonen du ble anklaget for
3. Innrøm at du har gjort noe galt, men at det var formildene omstendigheter
4. Innrøm alt og be istede om nåde

Argumentasjon

Når det gjelder å finne argumenter, finnes det 10 forskjellige som i seg selv oppfattes som bra. De 4 første er de kjente kardinal-dyder.

1. Visdom – at det man argumenterer for gir mer visdom
2. Rettferdigehet
3. Mot
4. Måtehold
5. Sikkerhet
6. Ressurser
7. Ære
8. Rang
9. Innflytelse
10. Vennskap

Tilsvarende når man ønsker å fraråde noen å gjøre noe i en sak, så kan man finne argumenter som viser saken ikke er en fordel i en slik fag. F.eks.: Innføring av mer gym i skolen vil gi mindre visdom fordi eleven da får mindre vanlig undervisning.

Karios og aptum

Karios situasjonen man fremfører sine argumenter. Det kan f eks være omstendigheter som gjør at noen argumenter er upassende.

Aptum hva som er høvelig og passende for et spesielt publikum. Kan deles i intern og ekstern aptum:

• Intern aptum: Sammenhengen mellom Innhold, Komposisjon, stil og fremføring
• Ekstern aptum: Utenforliggende sak, avsender, omstendigheter og mottaker.

Sjanger

Sjanger og situasjon vil styre hvordan teksten bør være. F eks vil et innlegg i et møte være annerledes enn en tale i en bursdag. Hver sjanger vil ha et utvalg av “Topos” som vi orienterer oss i for å finne innhold til teksten. For en eiendomsannonse vil f eks “topos” være: Beliggenhet, antall rom, størrelse, etasje, byggeår, tilstand, takst og prisantydning.

Faser i utvikling av en tekst

1. Inventio – velge innholdmomenter fra “topos”
2. Dispositio – ordne innholdsmomenter i en rekkefølge
3. Eloqutio – velge ord for å beskrive innholdmomenter
4. Memoria – huske teksten
5. Actio – velge måte å fremføre teksten, stemme, kroppspråk

Lovprisning

Dette er noe som spesielt blir brukt i taler når man ønsker å lovprise en person, f eks fødselsdag, bryllup og begravelser. Her er det noen regler som gjelder:

• Det man sier gjelder ikke bare for personen, men også for gruppen man snakker til.
• Fokuser på det gruppen har felles.
• Fremme de egneskapene som kjennetegner gruppen.

Tema for lovprisning

1. Den som kom forut personen, slekt, forfedre, foreldre
2. Personens dyder og karakterer
3. Personens kropp og utseende
4. Ytre forhold: rikdom, status og posisjon

Positive trekk bør forstørres og negative trekk forminskes. Men f eks å innrømme moderate negative trekk kan forsterke de positive siden de da fremstår som mer troverdige.

Inn som nr. 2 i Telemarks store "gateløp" var årets høydepunkt. Foto: Richard Bjørntvedt

Årets sesong bestod av 2 lange og noen kortere triathlon og noen løpekonkurranser. Med en meget godt og strukturert treningsprogram gjennom vinter og vår ventet jeg de virkelige store resultater. Og det fikk jeg, men ikke akkurat på ironman-distansen som jeg trener mest for, men istede på de kortere løpene.

Brighton maraton

Ble arrangert for første gang i den vakre kystbyen 60 km syd for London. Etter å ha spisset trening og oppkjøring mot denne konkurransen i over en måned før, ble det en stor skuffelse at deltakelsen ble kanselert av vulkanutbruddet på Island. Skrev litt mer om det her.

Ironman Frankfurt

Dette var mitt pri 1 løp denne sesongen, med kvalifisering for Hawaii og alt. Dessverre svarte ikke resultatene helt til hva jeg hadde forventet. I forbindelse med jobb var jeg der nede 10 dager før løpsdagen, først på en konferanse i Berlin og siden dro jeg videre til Frankfurt. Fikk riktignok god tid til avklimatisering, men følte det ble litt for mye dø-tid før konkurransen og at jeg mistet litt fokus. Dette året var det også for varmt å svømme med våtdrakt, og pga veiarbeid 5 km ekstra sykkelløype. Hadde det ikke vært for det, hadde jeg nok endelig brutt den forgjette 10 timers barrieren. Oppturen var en veldig god maratontid på 03:23:03 som var den 7. beste løpetiden på IM av norske utøvere. Les også RR for IM Frankfurt

Langesund triahtlon

3 uker etter Frankfurt var jeg igjen klar for konkurranse. Hadde vært veldig flink med restitusjonen og ventet nesten 2 uker før jeg begynte å kjøre opp intensiteten på treningene mine, noe som resultert veldig god formtopp som jeg merket her i “Solkysten triathlon”. Overrasket meg selv over hvor bra jeg klarte å presse meg på syklingen. Hadde feilberegnet energibehovet litt, så jeg hadde ikke helt piffen inn på løpingen, men veldig godt fornøyd med en 8. plass her.

Tuddal triahtlon

I uken før dette løpet hadde jeg vært på hytta for å trene til Norseman, og var litt usikker på hvordan jeg ville respondere på en konkurranse etter en uke med mye bakkesykling i fjellheimen. Tydeligvis var jeg inne i en veldig bra periode for også her gikk det så det suste, og jeg perset med tiden 2:10:36 på Olymisk distanse, noe som er en forbedring på hele 15 minutter fra tidligere år. Her var det dessuten mange gode med og fikk en tilsvarende plass som helgen før, 8. plass.

Norseman

Var virkelig en opplevelse å være med på, men ble jo ikke bare gøy med sykkelhavariet jeg fikk over Hardangervidda. Her tapte jeg mye tid først på ad-hoc reperasjon med øks og steiner. Resten av syklingen (130 km) ble dessuten aputert på de siste begrenset tilgang til de letteste girene bak og flere kjedeavhoppinger. Dog svømte jeg sterkt og løp veldig sterkt og sånn sett ble det jo ikke så galt til slutt. Les også RR for Norseman.

Sognsvann rundt medsols

Er en stor fan av løpet som arrangeres hver onsdag på Sognvann, og så sant det ikke kolliderer med en oppkjøring til noen av de store løpene, er det her jeg får min “terskel-trening” på løp gjennom sommeren. Det er alltid 2-runderen jeg løper, og dette året kom jeg endelig under 24 minutter på denne distansen. Onsdag 18. august satte jeg ny pers med den herlige tiden 23:28

Helteløpet i Telemark

Den nystartede konkurranse-trippelen i Telemark startet med Helterittet samme dag som Norseman, så jeg fikk dessverre ikke vært med på det. Men på løpet dro vi en kompis-gjeng opp ditt og det gikk for min del veldig bra. Distansen var 22 km og løypen ganske kuppert. Bland favorittene var det både den tidligere Norseman-vinneren Petter Stormo og Gunnar Mustad fra Langesund tri. På forhånd var det avgjort at den “up and coming” Knut-Harald Semb skulle ta gullet, og at det første og fremst var rundt sølvet spenningen ville ligge. Da Knut-Harald gikk startet hardt, holdt jeg litt igjen mens Per-Gunnar og Petter forsøkte å følge han. Det klarte de de første kilometerene, men så forsvant Knut-Harald ut av synet, og jeg hadde feltet liggene noen hundre meter foran. Holdt igjen helt til vi passerte 10 km før jeg satte inn rykket. Først plukket jeg Lars-Petter og i bunn av bakkene ned fra Vieli gled jeg også forbi Gunnar. Var veldig usikker på om det var lurest, men heldigvis var Gunnar mer kjørt enn meg og jeg klarte å få en god luke til han det siste stykket inn mot mål. Tiden ble 1:16:52 som var 2. plass totalt!

NM Duathlon

Som ifjor ble denne arrangert på Skarnes, med en fin og rask løype. Gledet meg egentlig til å komme tilbake hit, fordi året før hadde jeg en veldig bra konkurranse her, men pga noen slitte sykkelpedaler som stadig tråkket ut, fikk jeg ikke helt ut potensiale på sykkeldelen. Dessverre var det veldig kaldt da løpet ble arrangert 26. september, og med den kombinasjonen med at jeg hadde hatt en forkjølelse i uken før, handlet det mest om å gjennomføre for min del. Det var trivelig med mange hyggelige folk og is&kaffe med Even Olsen etter løpet da!

Folk elsker det spektakulære, og når du forteller mennesker du møter at du driver med triathlon, får du typisk spørsmål om du har gjort “det der som går til Gaustatoppen”. Det hjelper sjeldent å si “at nei, men jeg har gjort mange andre ironman”, for når man snakker om triathlon i Norge, er det en ting som gjelder, og det er Norseman.

Hva er Norseman

Like godt å ta det grunnleggene først. Norseman (kalles NXTRI blant de som er “inne i det”) er altså et triahtlon, som med utgangspunkt i den legendariske Ironman distansen som oppstod på Hawaii i 1977. Konkurransen består av første å svømme 3,8km, deretter sykle 180km og tilslutt løpe et fult maraton på 42km. De beste utøverene i verden gjør et flatt ironman på rundt 8 timer, mens min bestetid er på 10 timer og 15 minutter.

I Norseman starter svømmingen med et 5 meters hopp fra en bilferje ned i den mørke Hardangerfjorden kl 5 en lørdagsmorgen i august. Deltakerene svømmer først 3.8 km inn til Eidfjord, sykler deretter over Hardangervidda, forbi Geilo, Uvdal og over Imingfjell og ned til Austbygd i Telemark. Herifra løper man et maraton som ender på Gaustatoppen. Total består løpen av 5500 høydemeter.

Fordi man beveger seg fra A til B og dessuten krysser flere fjellpartier, må hver deltaker ha sin egen følgebil. Dette gjør at maks 240 deltakere får lov til å starte, og i år var jeg altså en av dem.

Til Eidfjord

“Team Sletten” (pappa og jeg) ankom Eidfjord akkurat tidsnok til briefen kl 3 dagen før. Eidfjord er ikke akkurat et stort sted, så det var veldig overraskende da vi kom inn i den lokale sportshallen og fant den propp full. I tillegg til alt det praktiske var det lokal felespillere som skapte trolsk stemning inne i dem mørke gymsalen og Eidfjords ordfører som på “Tor Heyerdal” engelsk holdt en morsom velkomsttale.

Resten av dagen gikk med på å klargjøre og teste utstyr, blande opp sportsdrikk og diskutere hva og hvor jeg skulle spise/drikk på konkurransedagen. Det ble tidlig kveld etter pastapartyet siden vi måtte opp allerede kl 2.30 neste dag.

Første del – svømming

I og med at det ikke er så mange med, er det lite trengsel idet starten går. Lå i en mindre gruppe litt bak teten, og var ganske fornøyd med farten vår. Følger dem ca 30 minutter, men da føler jeg at de svømmer litt feil, så jeg tar ut ny kurs rett mot det hvite hotellet i Eidfjord. Blir litt overrasket at ingen av dem følger meg, helt til en av følgebåten kommer bort til meg å forteller meg at jeg skal rundt en bøye borte ved bålet, litt til høyre for Eidfjord.. Tror ikke jeg mister så mange minuttene, men klarer ikke å hente opp gruppen jeg var i, og må svømme alle den siste delen. Når vi nærmer oss ser jeg Eirk ligge på siden av meg, og vi kommer omtrent samtidig opp av vannet. Min svømmetid er på 01:03:35 og jeg er nr. 20 opp av vannet. Vanntemperatur fin på 17°C.

Andre del – sykkel

Tar meg tid til et helskift i T1. Men etter å sett solen komme frem under svømmingen dropper jeg lang bukse og tenker at det kommer til å bli varmt idag. Første det ut av Eidfjord virker litt rar fordi vi blir vist ut på en sykkelsti som delvis går i en slags tunnel og asfalten er ikke helt topp. Videre kommer vi etterhvert til de lange tunnelene vi skal sykle gjennom opp til Vøringsfossen. Før liksom ikke helt futten inn i beina og jeg blir liggene bak en jente som ser mindre trent ut enn meg. Temperaturen er også litt lav, og med motvind videre opp i Mobidalen har jeg problemer med å få sykkelen opp i selv 30, og jeg ser veldig frem til å komme opp til Dyranut for å få mer klær å ha på meg.

Uhellet på vidda

Da jeg endelig når Dyranut etter 2 timer på sykkelen får jeg noe på hendene og en vest + mat og drikke, og kan fortsette på den flatere vidda. Nå kommer vinden mer fra siden, og det er lettere å holde farten oppe. Men plutselig etter ca 5 mil, girer kjede av kasetten bak og setter seg fast mot eikene. Hjulet låser seg og jeg tenker at nå har det sikkert kuttet flere eiker, men det viser seg istede å ha dratt hele girveksleren rundt kasetten, slik at den er virkelig krøllet sammen. Det første jeg gjør er å ringe pappa i bilen, samtidig som jeg ser for meg at vi må helt til Geilo for å få tak i en ny veksler.

Da han kommer forsøker vi første å bøye den ut igjen med håndkraft, med den er helt umulig å rikke, så vi forsøker istede å skru den av for å kunne få den banke den ut. Nå viser det seg at reprasjonkofferten min ikke innholder noe egnet for den jobben, men heldigvis har pappa en liten øks i bilen, og med den får vi banket den helt rett igjen. Etter å skudd den på igjen er jeg klar for sykkelen igjen.

Det går fint videre til Geilo. Har havnet litt lengre bak i feltet, og her plukker jeg stadig vekk opp de litt svakere sykkelistene. Må følge ekstra godt med hver gang jeg girer, for det skadede girveksleren gjør at kjede ikke ligger perfekt på, spesielt i bakkene på de lavere girene hørtes det virkelig ikke bra ut.

Etter Geilo er det 3 klatringer før Uvdal, spesielt opp til Kikut er veldig bratt. Sykler stående forbi (kan ikke bruke det nederste giret) forbi noen andre, bare for å se dem passere meg når jeg får ett nytt kjedeavhopp og må stoppe for å fikse det.

Siden det er mye oppover i Norseman er det også mye nedover. Er litt usikker på om bakhjulet kan ha fått en skjevhet i uhellet på vidda og når man ligger i 70 nedover med et forhjul som “danser” i vinden føler man seg ikke så høy i halsen.

Siste bakken opp til Imingfjell går egentlig greit, bortsett fra at jeg får et nytt kjedeavhopp og det kiler seg fast på nytt. Denne gangen får jeg hjelp av noen andres support og kommer meg opp til Imingfjell for siste langing før Tinnsjø. Kommer meg også hel ned til Tessungdalen til tross for en regnskur i utforkjøringen – vann øker ikke akkurat effekten av bremsene på karbondekkene.

Min sykkeltid er ikke akkurat bra på 07:46:17 men mistet endel tid på sykkelproblemet og det er ikke akkurat en flat løype. Vi forsøkte å ha en langingsstasjon for hver 2 mil, og la dem helst på bakketoppene der det var mulig.

Tredje del – løping

Etter 3-4 km med rolig tempo og toalettbesøk kommer jeg inn i fint tempo. Vi begynner med langing for hver 4. km og da tar jeg en gel og vann eller cola og 1 salttabellett. Løper bra og plukker mange selv på de første 25 km, merker krampe i hamstring med holder det i sjakk med litt løpene masasje og raske strekker.

Da vi kommer til Zoombi-hill er jeg spent på om den går ann å løpe. Den viser seg å helt klart være løpbar, og det føles nesten litt godt å få litt annen belastning på beina, føler iallefall at det minsker krampen i beinet. Vi kjører mat/drikk for hver 2 km her og jeg går mens jeg drikker og får i meg litt gel.

Ut av Zombi-hill føles det ganske bra, løp forbi mange gående der nede og det er deilig at det flater ut igjen oppe på fjellet. Føles dog litt tungt at jeg fortsatt har neste like mange høydemeter igjen opp til toppen, men det er bare å holde beina igang. Endelig oppe på Stavsroi står pappa klar og vi starter på den siste stien opp til toppen. Hittil har jeg løpt de første 37 km på 3,5 timer og jeg tenker at 5 km er vel ingenting nå.

I bunn av stien er det mulig å løpe, men merker at jeg løper litt sikksakk, fordi man må holde blikket rett foran beina for å ikke snuble. Når stigningen øker blir det mer og mer gåing, og de 5 km jeg trodde var unnagjort i et svosj tar over en 1 time.

Maratontiden min ble 4:40:51 som var den 11. beste løpetiden. Ankom Gaustatoppen etter 13:43:37 siden starten ute i Eidfjord og ble nr. 52 totalt. Svart trøye!

Lærdom

Jeg kommer nok til å gjøre Norseman igjen, men tror det blir noen år til. Misforstå meg ikke, det er et flott løp, men tror jeg er litt mer den “hola-hola” triathleten som liker sol og varme. Neste år er målet å endelig komme under 10 timer på ironman-distansen og da er Norseman litt for bratt.

Til slutt er det på sin plass å takke spesielt pappa som stilte opp som support. Uten han hadde jeg aldri komme gjennom. Han gjorde en perfekt jobb med drikke og gel på de riktige stedene. Samtidig tok han masse gode bilder under hele løpet som du kan se på linkene under. Resten av Norseman crewet gjorde en fantastisk og proff jobb. Norseman er virkelig noe helt spesielt som jeg aldri har opplevd på noen av de andre løpene jeg har vært på. Selv nå etter å ha vært med, klarer jeg ikke helt å skjønne hvordan man klarer å arrangere et løp over de avstandene og den ekstreme naturen.

Bilder og video

• Bilder tatt av pappa og noen tatt av meg etterløpet med speilrefleksen#
• NXTRIs egen bilder#

The Norseman 2010 from Tri Centre on Vimeo.

Inn i fjellet. Den siste stien opp til toppen er bare en stor steinur. Følg T! Bilde er tatt av Kai Otto fra @nxtri

Det er 6 dager til løpet mitt, og jeg kan jo ikke bare trene her nede, så denne dagen dro jeg inn til byen i 10-tiden for å “henge”. Streifet litt rundt, og benyttet “power-timene” fra 11-13 for å sole meg og lese litt mer i “The World according to Garp” av John Irving. Er forresten en glitrende bok.

Men altså, naturmuseum. For i går da jeg kom inn til Frankfurt igjen etter å tatt en prøve runde i sykkelløypen til Ironman Frankurt, syklet jeg forbi flere dinosurer. (Traff noen hyggelige lokale triathleter som viste meg hvor den startet).

Etter å ha lest “En kort historie om nesten alt” (Bill Bryson) har jeg fått veldig lyst til å gå på en av disse store gamle museum’ene han snakker om i boken. Og siden jeg hadde tid å slå igjen her i Frankfurt, så hvorfor ikke.

Du kan se bildene fra Senckenberg Naturmuseum i Frankfurt her

Det var blant annet masse dinosuarer, elefantenes historie, et dyr som kunne rulle seg sammen til en ball, kattemumier og fine steiner man ikke skulle tro fantes. Måtte sove en liten lur på gresset utenfor etterpå, så sterke inntrykk var det.

Brandenburger tor en tidlig morgen på løpetur

I forbindelse med jobben på Netmaking er jeg for andre gang med på eZ Publish sin sommerkonferanse. I fjor gikk turen til Paris, og iår var den lagt til Berlin.

I denne posten skriver jeg om opplevelsen i Berling, har også skrevet en post om selve konferansen her.

Onsdag 23. juni

Anders og jeg tok 18:30 flyet fra Gardemoen (Norwegian) til Berlin-Schönefeld. På flyet var også Are og Maya fra Boklink, og da de tenkte å ta banen inn til Berlin, reise vi sammen med dem. Det gikk stort sett greit, men vi måtte bytte bane for å komme til stasjonen på Alexander-plass og da var vi et øyeblikk usikre på hvem vi skulle ta videre. Fikk heldigvis hjelp av en lokal vis snakket med.

Radisson blue

Hotellet vi lå på het Radisson Blue, og var veldig fint. Rommene og standard var høy og de hadde både en treningsrom med wellness og svømmebasseng i kjelleren. Selve resepsjonen var et stort atrium med et enormt rundt akvarium hvor det svømme tropiske fisker, og var i seg selv en opplevelse.

Etter t-baneturen var vi på ca. 21.30, og vi stakk ut i en sidegate med restauranter og puber hvor mange av de andre var, og hvor de også sendte kveldens fotballkamp. Internt på Netmaking oppstod det en konkurranse om å samle flest ølbrikker, og jeg vant kveldens runde med 7 forskjellige typer.

Før jeg gikk å la meg gikk jeg en liten tur mot Brandenburger Tor, hvor de hadde sent kampen på storskjerm. Tror Tyskland hadde vunnet for jeg møtte masse glade tyskere i gaten “Unter der Linden”.

Tordag 24. juni

Var ute å løp en tur opp til Brandenburger Tor og i parken “Tiergarten” før frokosten på hotellet. Dagen startet med en keynote kl 9, og deretter fulgte forskjellige tracks frem til kl 17.00. I lunchen gikk Netmaking bort til Alexanderplass, og det kjente Verdensuret hvor vi spiste lunch.

Gikk en tur i område bak hotellet kalt “Hackecher Markt” som også er en t-bane stasjon. Her lå det blant annet en koselig mat-marked omkraset av t-banelinjen på den ene siden, og fine bygg på andre siden. Langs kanten lå det hyggelige spisesteder, mens boder var satt opp midt på plassen. På andre siden av t-banelinjen ut mot elven, så det dessuten en park hvor det var “beach” stemning med masse folk i fluktstoler og trendy utesteder/barer hvor DJ’ene sto utenfor å mikset plater.

Netmaking hadde et lite hotell-roms vorspiel på rommet til Eirik, men da jeg skulle komme meg opp til rommet hans måtte jeg ta trappen, fordi nøkkelkortet mitt tillot meg ikke å ta heisen til 3. etasje. Uheldigvis viste deg seg at trapperommet bare hadde dører som lot en komme inn og ikke ut, så for 10 minutter eller noe var jeg fanget. Fikk ringt de andre som “satte meg fri”, heldigvis hadde jeg med meg en halvflaske vin inn der, så det var ingen krise.

Etter vorspielet gikk vi opp til stedet hvor eZ Awards skulle være, rett ved Brandenburger Tor. Lokalene var var eksepsjonelle med et organsisk overbygg av glass. Det var en mottakelse med champanje, og fingermat før vi gikk inn til selve utdelingen.

eZ awards og Marvin

I de siste årene har eZ Awards vært ledet av en som heter Marvin, som er en morsom syngene konfransier. Høydepunktet for oss på Netmaking var selvfølgelig da vi fikk prisen for Årets bidrag med eZ Upgrade. Showet varte frem til litt før 12 og noen stakk ut mens andre dro tilbake til hotellet.

Fredag 25. juni

På fredagen var det også forskjellige track. I lunch-pausen benyttet jeg anledningen til å ta en tur til en Mac-forhandler som vistnok skulle ha noen IPad’er igjen. Da jeg kom frem fikk jeg siste 16 Gb, og ble den lykkelige eier av nok en “mac-widget”. Konferransen ble avsluttet med en felles keynote og sertifiseringstest kl 1500.

Da resten av Netmaking dro hjem, ble jeg med Lise, Are og Maya fra Boklink ut å spiste på en biff-restaurant like ved hotellet som het Block House. Drakk en Weisbiere til min Cesarsalat med kalkunkjøtt.

Are var trøtt og ville tilbake til hotellet, så jeg ble med jentene opp i TV-tåret i Berlin. På veien bort ditt var den en stor gjeng med svartkledde ungdommer som hang på den åpne plassen. Jeg brillerte med mine etnologiske kunnskaper og kunne fortelle at det var “emo” ungdom. (Det er mye man har lært fra Radio resepsjonen!) Tårnet er like høyt som det er dager i året, og på toppen er det en bar i den ene etasjen, og en restaurant som roterer rundt i etasjen over. Maja som er gravid måtte drikke Klaustenhaler, mens vi andre fikk en god Mohito.

Lørdag 26. juni

Etter en treningsøkt i fitnessrommet på hotellet og en mettende frokost (det var neste litt for mye å velge i i frokost-buffe’en) reiste jeg med Bahn til Frankfurt, og forlot derfor Berlin for denne gang. Må si at Berlin går inn som den beste storbyen jeg har vært i så langt. Det er noe med den “tilbakelente” stemningen og dens “ekthet”.

Magnor (bror) og jeg hadde meldt oss på Brighton Marathon, som ble arrangert for første gang dette året. Det var søndag 25. april løpet gikk av stabelen, og jeg hadde optimalisert treningen min den siste måneden med fokus på nettopp dette. Den siste “pre-testen” løp jeg søndagen helgen før, og klarte å løpe 8,7 km på de 30 minuttene testen varte. På en 10-km ville dette tilsvart rundt 34 minutter. Hadde et internt mål om å løpe ned mot 2.40 på maratonet..

Det ble selvfølgelig litt av en nedtur asken fra vulkanutbruddet på Island tok ned all flytrafikk i nord-europa nettopp denne helgen. Vi håpet inntil det siste at flighten vår ikke skulle bli kanselert, men kl 9 på fredag morgen kom den triste meldingen ut på nettsiden til Norwegian.

Sammen med Håvard Bergersen, som jobbet på Netmaking deltok vi i norgesmesterskapet i Interaktiv design denne uken.

Det hele foregikk på IGMs lokaler oppe på Brynseng, og vi fikk utdelt oppgaven kl 12 på torsdag og hadde 24 timer på å levere vår løsning. Reglene var at vi måtte være der oppe under hele konkurransen og vi valgte selv hvor mye vi ville sover i løpet av natten.

Årets oppgave var å lage å lage et konsept for hvordan VG kunne bruke den nye IPad’en fra Apple. Vi begynte først med å diskutere og skrible ned ideer og ting vi ville ha med før satt oss ned å lagde en wireframe over brukergrensesnittet til applikasjonen, før vi startet å skisse dem ut. Vi jobbet frem til kl 2 på nattet og fikk egentlig ganske mye på plass frem til det. Etter noen timer søvn på et opplyst kontor, var jeg oppe å løp en tur før frokost. Etter det forsatte vi med de siste skissene og med en beskrivelse av oppgaven.

Det var ca 15 team med og vi endte på en fin 3. plass.

Vårt innlevering applikasjonen “VGPad” kan du se her

Siden jeg starten nettsiden surdeig.no i januar 2009 har interessen for denne klassiske bakekunsten økt og økt. Blant annet hadde Morten Schakenda i boken “Om boller og brød” et større kapittel om surdeigsbaking og hvordan lage sin egen kultur, og ellers har det oppstått en “surdeigsmafia” på twitter.

Du kan laste ned sidene her

Kveldens hendelser
Dørene åpnet fra 7, men vi bursdagsbarn, og Henriette (Richards kone) møttes litt før for å blåse ballonger. Richard hadde fått laget noen kule t-skjorter med navnene våre og tallet 30 på ryggen, i sølvskrift, og jeg hadde stått for kronene (dekorert med tech-logoer).

Myrens kjøkken stilte med tapas, og litt senere hadde vi en “Nytt på nytt”ish quiz. Videre utover kvelden ble går mine minner litt mer i “blur”, men det var en strålende aften, og jeg tror jeg var hjemme rundt kl 4 på morningen.

Takk til alle venner som kom og for veldig fine gaver!