Gerhard Sletten

Triathleter trener mye alene, ofte fordi de må pushe økter inn i de små lukene mellom jobb, fritid og familie. Det betyr selvfølgelig ikke at vi ikke liker å trene sammen med andre mennesker.

Derfor var det veldig kult at Fred Arthur som jeg ble kjent med i Kalmar ifjord, og senere gjennom Norseman crewet lurte på om jeg var med på noen god-økter da han og kona skulle inn til storbyen.

Programmet ble satt opp med en langtur på ski lørdag formiddag, og selv om vi fikk et skikkelig snøvær ble turet inn til Kikut både intensiv og fin. Med var også en annen kompis av Fred Arthur (har glemt navn..) som virkelig har investert i kondisbanken tidligere. Med en bestetid på 1/2 maraton på 1.05 var det han som dro lasset innover.

Søndag fikk jeg lurt Fred Arthur med på en av min ukes høydepunkter, nemlig mine “superintervaller”. Vi startet med 15 min oppvarming på løpemølla før vi satte oss på spinningssykler og kjørte 5×10min i sone 3, før vi avsluttet med 4×4min i sone 4. På de siste intervallene “persa” jeg med snittpuls tett oppunder 180 bpm.

Det verste med å delta på sitt første Ironman, er at du blir hekta. Distansen er enhver atletes “Mount Everest”, og lokker deg tilbake på jakt etter det perfekte løp. Drømmen er full klaff på formtopp, planlegging, mat-/veskeinntak, vær og utstyr.

Gjennomførte mitt 2. Iromman i Kalmar siste sommer, og forbedret mitt tid fra 11 timer og 45 minutter ned til 10 timer og 15 minutter. Denne sommeren går jeg for en kvalifisering til VM på Hawaii, som blir tøff, men om mine innskudd i “kondisbanken” for-renter seg, og ting klaffer mener jeg selv at jeg kan klare en å komme på rundt 9 timer og 30 minutter som er kravet.

Løpet går av stabelen 28. juni og jeg er igang med å legge opp treningen til denne dagen. Denne vinteren har jeg trent, og trener hardere enn noensinne, og det er regelen snarere enn unntaket med 2 økter/dag.

Økt treningsmengde

Etter en gradvis økning av treningsmengden de 3 sesongene jeg har drevet med triathlon, merker jeg nå at jeg fint tåler 2 økter på beina, mot tidligere år; hvor jeg som regel måtte kjøre en svømmeøkt som ettermiddagsøkten.

Videre har jeg bygd opp uken slik at jeg har mandag og fredag som “hviledager” med en generell styrkeøkt om morgenen og en svømmeøkt på kveld/ettermiddag. På dagene i mellom disse to dagene, forsøker jeg å legge inn flest mulig kvalitetsøkter. Da handler det ofte om 5×5min i sone 4 eller pyramide med tilsvarende lengde i sone 4.

Det er kult med trening, og spesielt når triathlonsforbundet inviterer. Det ble en ordning bra treningslørdag, med mange gode treningstimer. Vi hadde 1 time og 40 min i bassenget.

Dagen begynte med en real svømmeøkt på Domus Athletica, hvor vi svømte et sted mellom 4000-5000 m fordelt på en oppvarming, hovedøkt og nedsvømming. Etter det bar det opp til Toppidrettssenteret på Sognvann, hvor Kristin ventet på oss og tok med oss ut på en episk trappeøkt i trappene borte ved Grefsenkollen. Med løping bort og tilbake ble det 90 minutter på beina.

Som en dessert avsluttet vi med 30 min core-trening inne på Toppidrettssenteret med med medisinball på matter. Var litt tøff i startet å valgte en 5 kg ball, burde nok valgt 1 kilo lettere.

Takk til Kristin og forbundet for en flott lørdag!

NB! 10 drag i trappene var veldig hardt på musklene. Ble utrolig stiv i forsiden av lårene, noe som antakelig skyltes den konsentriske oppbremsingen musklene gjør når man løper ned trappen som dette erketilfellet av DOMS.

Om en uke er det Ironman i Kalmar, og jeg hadde lyst til å få kartlagt litt hvor bra jeg kan sykle. Som utgangspunkt brukte jeg referanseløypen til Goldi fra klubben. Min runde var nok noe kortere, da det var veldig mye folk på stranden i Vervenbukta valgte jeg å vende litt før for å unngå parkerte biler andre strandturister. Rundet min startet rett etter avkjøring til Ingerstand og gikk bort til rundkjøringen ved Tusenfryd, og er på 18,5 km

5 runder a 18,5km i varmen

Måtte gjøre en nødstopp for å fylle vann undervei (på Tyrigrana) og fikk også litt problemer med at den ene puten på aerobaren løsnet. Stoppet klokken under disse stoppene. Hadde også en konkurranse dagen før, regner derfor at snittfarten på denne testen kan være realistisk på et Ironman (180km og dobbelt så lang distanse) i og med at jeg da vil være bedre restituert. Jeg syklet frem og tilbake hjemmenfra totalt 30 km på toppen av disse 90 km.

Av mat/drikk inntak hadde jeg under hele økten:
2 karbobarer Maxime
1 recoverybar Maxime
2 bananer
2×0,75 l Sportsdrikk
0,75 l kaffe/sportsdrikk
ca 1 l vann

Under testen syklet jeg totalt 92,68 km med en snittfart på 34 km/t.

Denne helgen var det egentlig Norgescupstevne i Gøteborg, men syntes det hadde blitt litt få langturer etter 2 helger med sprint-triathloner. Derfor droppet jeg Sverige til fordel for å “krasje” (trene veldig masse) treningen i Telemark. Slik var opplegget mitt:

• Oslo-Skien over Østfold: Fredag den 13. til tross, så la jeg ut fra Oslo på morgenen. Planen var å sykle en ny rute ned til Skien; gjennom Vestfold på den gamle E 18. Fikk en skur på Lier, og måtte stoppe like etterpå da jeg misten en vital skure til bremsehåndtaket. Fikk heldigvis fikset det raskt på Liertoppen og fortsatte videre gjennom Drammen, over Sande og mot Holmestrand. Som vanlig var jo merkingen av veien heller dårlig, men fant stort sett fram. Etter Larvik holdt jeg RV 302 mot Helgeroa, men tok av på veien Langangen. Dagens etappe ble 190 km + 20 min løping etterpå.
• Trippelbrick i Skien – på lørdagen brukte jeg hagen i barndomshjemmet i Jon Alvsonsgate 20. som skiftesone, og kjørte en trippelbrick (inspirert av Goldi i klubben) med 30km sykkel, ca 20min løping – gjort 3 ganger. Dagens etappe: 90km sykkel + 60min løping.
• Skien – Oslo (over Hvittingfoss) – var ganske sliten denne søndagen etter 2 harde treningsdager så tempo var ganske rolig tilbake til Oslo. Fikk et sykt regnevær opp Lågendalen, men holdt greit varmen med skoovertrekk, vanntett vinterbuske fra Pearl Izumi og packlite Goretex fra Norrøna. Dagens etappe: 145 km + 15 min løping etterpå.