Bilde fra en Core-trening på løpebanen på Sognsvann. Den kan også brukes som et "treningssenter"!

Før tenkte jeg alltid at løping på bane var kjedelig, samme runde inn og ut. Men man oppdager nye ting hele tiden og denne våren har jeg løpt 80% av alle intervall-øktene på løpebanen.

Fra tidligere har jeg vært en av de som foretrekker å løpe ute. Landveien, stiene, grusveien – disse har vært min treningsarena når det gjelder løping. Men skal man løpe fort, så er det fint å slippe å tenke på biler, sykkelister og tur-gåere, så etter at jeg i fjor vinter ble med på tirsdags-intervallene til Østmarka Triathlon inne på Bislett har denne historiske løpetradisjonen fått rotfeste i meg også.

Aller best liker jeg å løpe 10x1000m hvor man starter og ender på annenhver side av banen hver gang. Etter noen par oppvarmings-intervaller kommer jeg gjerne ned på ca 3.30 på dragene, så det går ganske fort, men samtidig skal intensiteten ikke være som på 4×4 hvor man gir alt, siden man faktisk skal gjennom 6 ekstra drag.

Idag lærte jeg også noe nytt da jeg var ute å løp denne økten. For etter 5-6 drag forsøkte jeg å gi litt mer gass på langsidene, for deretter å roe litt ned i svingene, og plutselig løp jeg dragene 10 sekunder raskere. Tro dette må skyldes at man får mindre igjen av å presse på i svingene, slik at det er bedre å bruke disse ekstra prosentene på langsiden. Med tanke på løpsøkonomi er vi jo sikkert også mer tilpasset å løpe rett enn i bue, så hvis man ikke hele livet av løpt i en sving, så bør man heller spare litt på kruttet her.

God løping!

Hyggligst var det selvfølgelig å møte alle i den store triathlonsfamilien igjen. Skjønner nå at noe av det viktigste som motiverer meg for denne sporten, nettopp er alle de flotte menneskene man møter her.

Takk for en bra dag!

Hipp, hurra. Idag har Invild og jeg vært kjærster i et år.

Ingvild som hun heter har nok tidligere ikke vært nevt så mye her, men nå er det vel på tide at hun får noen ord også

Men altså vi har idag, 7. april et års jubileum og det er jo ganske flott. Det var på denne tiden, minus noen uker at vi begynte å treffe hverandre. Hun skriver nemlig dagbok og hun har litt bedre oversikt over hvordan historien forløper.

Fra tidligere kjente jeg altså henne via venner, og hadde allerede en god stund i forveien oppdaget at hun var en søt og hyggelig jente. Men nå er det jo sånn at man ikke er så tøff på alle fronter, så det ble med tankene en stund.

Heldigvis har vi denne Facebook da, og her kreves det litt mindre mot for å kommentere på hverandres vegger, så da jeg hadde fått det for meg at jeg ville forsøke å strikke en lue (senere skulle det vise seg at teknikken egentlig var å hekle), som jeg slik det hør og bør annonserte på “Face”, endte det med at hun ble invitert på middag mot å lære meg kunsten.

På bordet havnet det noe laks krydret med chili-flak og etter noen timers knoting fikk jeg frem noe som kunne minne om egg-varmere i de svenske farger (yndlingsfargene mine). Senere hadde jeg avtalt kino med noen andre venner og Ingvild ble med.

Det ble ingen klining på første kvelden, men hun invitere meg på vafler den påfølgende tirsdagen. Det viste seg å være en litt rar omelett som ble reddet inn av hennes sjarm. Og slik utviklet det seg altså frem til 7. april hvor hun med ord lurte på om vi kunne være kjærster. Også ble vi det.

Helgen 27. til 29. januar dro vi en gjeng fra Oslo for å gå på Velodromkurs i Falun. Inspirerende, morsomt, litt skummelt og litt knapp og fall.

Vi som dro var  Christian Nilsson og Cimon Johansson som initativtakere dro vi 5 stykker fra også deriblant Lars Tore Selbo fra Anton Sport og Lasse Rypdal.

Etter en ganske lang kjøretur på 44 mil og 6 timer kom vi frem rundt 2100 i Falun og rakk en tur i de legendariske skiløypene før kveldsmat ble innkjøpt i hotellets resepsjon. Programmet dagen etterpå startet kl 11, så vi rakk en god frokost før vi dro til veldoromhallen som la ca 10 minutter unna i bil.

Kurset startet med en teori-del, før vi plukket ut passende sykler og startet med å sykle inn på langsidene, sykle sikk-sakk for å trene på å kikke bak for å se at det var klart og deretter opp i svingene. Fordi banesykler er fixie og uten bremser var de litt uvante i starten, men når man skal ligge tett etter hverandre i en bane som det bare tar 15-17 sek og sykle rundt er nok det beste at ingen har mulighet for å gjøre raske nedbremsinger. Det er også ekstremt viktig med god oversikt over sykkelister rundt deg.

På søndagen var det endel flere på banen så det ble delt opp i to grupper som syklet i 10 minutter hver. Vi startet kl 9 og holdt på til 12, før det var på tide å dra hjemover til Oslo igjen. Det ble en stopp i Torsby for å ta en rask skitur og gjøre litt harry-handel.

Velodrombanen i Falun er en av verdens minste (for å få plass inne i hallen) på ca 180 meters lengde, så svingene må være desto mer kurvet og er på sitt bratteste hele 50 grader.

Bilder fra turen ligger her

Hadde beregnet litt kort tid, men rakk å få ca 10 minutter oppvarming før startet gikk på festningsplassen. På denne tiden litt ut på høsten er det litt vanskelig å vite hvordan man skal kle seg, men endte med en tights over knærne, kompresjonssokker, t-skjorte og vanter. Solen kom litt sterke utover i løpet, så måtte hive vantene litt ut i løpet.

Fra start gikk det i ganske bra fart ut og ned mot Aker brygge, men lot meg ikke rive med og forsøkte å holde meg på rundt 4 min/km i starten. Da vi løp opp mot Vika, var det plutselig mange triathleter rundt meg. Først kom Arild opp på siden, så Allan og deretter Line. Vi hadde en liten “peff-talk” om strategi og planlagt fart før vi fant vårt eget tempo og fortsatte.

Rundt Skøyen og på vei inn til byen igjen var farten fin, lå på ca 3:50 min/km og beina føltes fine. Eneste var at jeg ikke tok sjansen på de nyinnkjøpte Nike Lunar Race skoene og istede bruke de gamle av samme modell, men som var litt nedløpte så jeg måtte stadig vekk “krølle” tærne inne i skoene for å holde nummenheten under forfoten i sjakk.

Den andre sløyfen av løypa går ned Mossevegen og deretter inn til sentrum igjen, tempoet holdt seg bra, men savnet drikkestasjonen som tidligere var i sørenden av løypa, for nå fikk vi et ganske langt parti uten mulighet for påfyll.

Ut på andre runde etter litt løping rundt i sentrum, passerte jeg på rundt 1.24 lå jeg litt etter skjema, men hadde investert i et toalettbesøk og planen var å løpe litt raskere på siste runden.

I tillegg til mitt eget tidsmål var selvfølgelig litt av poenget å slå alle jeg kjente, så da vi kom inn til Tjuvholmen igjen er det bare en “kjent” foran. På en liten sløyve rundt et lagerbygg der ser jeg at han (Jarle Marvik) bare er 1 minutt foran meg, så det gir ekstra drivkraft ut på siste sløyfe mot sørenden av løypa. Passerer han rett før vi snur inn mot Oslo igjen, men løper nok litt fort opp en slak bakke, for da jeg nærmer meg sentrum begynner jeg å kjenne det ganske bra i beina.

35km, 36km og så bare 5 km igjen. 3:50 farta faller ned ned på noe over 4:00 men så er det heldig vis drikkestasjon og får fylt opp tomme muskler med et beger sportdrikk som blir helt ned i fart. Tror også jeg tok en halv banan som jeg forsøkte å “skveese” inn i munn.

Kommer meg gjennom det siste partiet ut til Grønland, tilbake over Carl Johan og deretter spurten tilbake til festningsplassen og krysser målstreken på 2:46:43 og er veldig fornøyd med en forbedring på 9 minutter av maratontiden.

Etter noen uker med hvile etter løpet i København var jeg atter klar for en ny konkurranse. Nordmarkstraveren har blitt arrangert i mangfoldige år, og det var på tide å få testet dette klassiske nordmarka-løpet.

Hadde slitt litt med en forkjølelse i uken før, så kroppen var nok ikke helt i form da starten gikk på Stryken kl 11. Men beit meg fast i teten i de svake oppoverbakkene fra start, men da vi etter en rundt 6-7 km kom inn på første stiparti var det innmari glatt, og jeg tok ingen sjanser med mine superglatte Lunar Glide så jeg måtte se de forsvinne i et imponerede tempo over rykende myrhull og den mest grisete løpstraseen jeg har vært med på noensinne.

Gjentatte ganger kom vi ut på grus igjen og da var det bare å løpe det man hadde frem til neste stiparti hvor vi skulle over nok en nordmarka-topp. Hadde opprinnelig et mål om å komme inn på en tid rundt 2 timer, men da vi kom over dammen ved Sjusjøen var det ikke mange minuttene igjen på det målet..

Kom til slutt i mål på 2:19:25 og var egentlig glad jeg kom hel igjennom.

Da var årets eneste ironman unnagjort og det på nye personlig bestetid på 9 timer og 53 minutter. Løpet som arrangeres for andre år i den danske hovedstaden starter med svømming på Amager strand, to runder med sykling fra København, nordover og deretter inn i landet før man kommer tilbake til byen. Løpingen til slutt er en 4 runders marathon runde som er lagt fint inne i sentrum forbi bl. a. Nyhavn og Havfruen.

Før løpet
Kjørte fra Oslo og ned på fredag på de gode veiene langs svenskekysten og kom ned til Park Inn, som ligger nesten ut mot flyplass og derfor er lett ankommelig når man kjører broen over fra Sverige.

På lørdagen var det inn til Rådhusplassen for å hente startnummer og senere på dagen levere sykkelen ute ved svømmingen. Alt gikk veldig greit og stod aldri i en eneste kø!

Løpsdagen
Hotellet serverte frokost fra kl 5 og med bare 10 minutters gåtur ned til starten slapp jeg å tenke på transport i de tidlige morgentimer. Var nede i startområde rundt 6 og varmet litt opp med løping får dobesøk og skifting til våtdrakt. Startet i en pulje kl 7.15 og fant tidlig en bra fyr å henge på som tok oss gjennom svømmingen på 56 minutter. Trasen er lagt til en “langune” på innsiden av strandet og hvor vi svømte under flere gang-broer som gjorde det lett å se hvor man skulle. Var forholdsvis rask på skiften og ut på sykkel før en time hadde gått.

På syklingen hadde jeg litt lite juice i beina på de første milene så jeg fikk ikke en like god start som jeg hadde håpet på, og da beina endelig begynte å bli fine tok vi av inn på en teknisk del som gikk på kryss og tvers på små bondeveier. Mange steder langs løypen hadde lokalbefolkningen flyttet frokostbordet ut i veikanten og heiet mens vi syklet forbi. Den siste delene av første runde gikk på litt større veier, men her fikk vi vindet mot hos og det var flere lengre bakker, ikke ulike “Heartbreak hill” i frankfurt.

Ut på andre rundet bestemte jeg meg for at jeg måtte kjøre litt hardere på det tekniske partiet inne i landet og det gikk greit i starten, men da de ikke serverte cola på syklingen og jeg ikke hadde med noen egene “koffein” gels klarte jeg ikke helt å holde farten oppe, og da jeg kom inn til T2 hadde jeg brukt 5:30 på syklingen.

Beina var selvfølgelig veldig tunge i starten av løpingen, og jeg hadde også litt tendenser til krampe som dessverre forfulgte meg gjennom hele marathonet, så selv om jeg gjerne ville, klarte jeg ikke å komme inn i en god løpsfart. Magen var også litt problematisk etter gel og sportsdrikk, så måtte som regel en tur innom et toalett på hver runde også. Løpetiden ble 3:19 og total tid ble 9:53:16 som var en forbedring på over 20 minutter fra min forrige bestetid på 10:15:ett-eller-annet i Kalmar for 3 år siden.

Startet fra brygga på Sognsvann og svømte over til tangen på andre siden også tilbake igjen. Deretter en tur ut til den hvite bøya og inn til stranden og derifra tilbake til brygga.

Fikk meg en Garmin klokke med GPS i vinter, så det var litt morsom å se om den klarte å få med seg distansen. Puttet den bare inn i badehetta så den skulle ligge over vannet – noe som funket veldig bra. Litt vanskelig å følge med på tiden da.

Årets første “lange løp” kom plutselig veldig fort da jeg helgen før meldte meg på Nordmarka Skogsmaraton. Den ultimate løpedistansen er jo ikke akkurat noe å kimse av, så jeg var litt bekymret i de siste dagene før løpet da jeg hadde pådratt meg noen skikkelige såre muskler etter litt for sporadisk vektromstrening.

Derfor sparte jeg beina for løping frem til siste dag før konkurransen med en lett løpetur med innlagte drag. Men må nok ha gjort ting ganske riktig, for 10km ut i konkurransen etter å ha kommet over bakkene etter Bjørnholt voknet instinktet og jeg kunne begynne å plukke opp de foran meg.

Rett før vendepunkte langs Hakloa passerte jeg en gruppe på 4 stykker som var feltet bak teten og jeg lå som nr 6 på vei tilbake til Kikut. I bakkene etter Kikut løper jeg forbi nr 5, som gav uttrykk for at han var svært misfornøyd med været (det regnet ganske bra) og rett etter brua på vei mot Sørkedalen kom jeg også forbi nr 4, som måtte en tur ut i “siden” for å gjøre et æren.

I bakkene oppover mot Sørkedalen så jeg også den blå ryggen til nr 3, men nå begynte også jeg å merke det og da løypen tok av mot Kobberhaugen måtte også jeg en tur ut i siden, så jeg fant ut at nå gjelder det bare å komme seg i mål.

På forhånd var jeg veldig tvilende på om jeg skulle klare å løpe under 3 timer på denne løypa, men da jeg passerte Ullevålseter på vei ned mot Sognsvann så tiden veldig bra ut.

Kom i mål på 2t 57min og endte altså på en 4. plass, 6min bak vinneren. Er nok det beste resultatet mitt sålangt, og når folk sier at man kan trekke fra 15 minutter på denne løypa i forhold til et flatt maraton burde det kanskje gå å komme under 2.40 på Olso Maraton til høsten

For noen år tilbake hørte jeg at UIO skulle starte opp med retorikk, og jeg hadde veldig lyst til å lære litt mer om det da, men dessverre passet det ikke da det kun var satt opp som vanlige kurs med undervisning i arbeidstiden. Men så oppdaget jeg dette kveldskurset rett før sommeren og meldte meg på med en gang.

Til tross for ikke så mange undervisningstimer, var det veldig lærerikt og spennende. Retorikk som fag er utrlig gammelt, og oppstod litt på samme måte som filosofi i den greske kulturen som et resultat av deres demokratiske prosesser og behovet for å “vinne folk” over til sin oppfatning.

3 veier til overtalelse

Etos

Det å fremstå troverdig, og den viktigste av de 3. Fra Aristoteles er det tre personlige egenskaper som gir etos:

1. Forstandighet (fronesis)
2. Dyd (arete)
3. Velvilje (evnoia)

Forstandighet

Enten spesifikt for aktuell sak: Utdannelse og erfaring, eller generelt: Klok, høy IQ eller høy utdannelse.

Dyd

At man har gode verdier, etisk/religiøs, lovlydig, sjenerøs og hjelpsom.

Velvilje

Overfor mottakerne: viser respekt og interesse overfor meninger.

Faser i ethos

1. Innledende ethos – den oppfatningen mottakeren har om oss på forhånd.
2. Avledet ethos – den oppfatningen som danner seg på grunnlag av teksten
3. Endelig ethos – den oppfatningen de har i etterkant.

Pathos

Logos

Når man bruker logiske argumenter er det viktig at de vi sier oppfattes som sant, og at det derfor må stemme overens med mottakerens virkelighetsoppfatning (doxa). Samsvar mellom “historien” og argumentasjon må også henge sammen. Hvis de vi ønsker å overtale har en helt annen oppfattelse enn oss, vil logiske argumenter ha lite å si. Denne artikkelen Om hvorfor vi ikke tror på vitenskap forteller om dette.

Hvis man

Pathos

Hvordan overtale mottakere ved å vekke følelser. Det er lettere å vekke negative følelser enn positive. Pathos motiverer til handling og er derfor viktig på slutten av en tekst.

Pathos virker motiverende ved å:

• Knytte vonde følelser til uønskende handlinger
• Knytte gode følelser til ønsket handling

Aristotelses mente at pathos virker forskjellig på forskjellige aldersgrupper:

• Ungdom – skiftene følelser, vekkes raskere. Særlig disponert for sinne. Håpefulle og tillitsfulle.
• Eldre – stabile, særlig disponert for frykt. Mistroiske.
• Modne – midt mellom ungdom og eldre

Faser i overtalingsprosess

1. Innledning – vekke interesse og antyde innhold. Fokus på ethos – få velvilje hos mottakere
2. Fortelling – beskriv forholdene slik at de underbygger din senere argumentasjon. Engasjert og levende fortelling som vekker følelser.
3. Fremming av påstand
4. Argumentasjon – for påstanden, mot motstanderens argumenter, overtale gjennom logos
5. Avslutning – gjenta påstanden og viktigste argumenter. Overtale gjennom emosjonell appell til mottakerne

Anklage og forsvar

Retorikk brukes ofte i situasjoner hvor den er en anklager og en forsvarer. Her er det noe som heter “stratuslæren” som deler skyld inn i 3 spørsmål:

1. Hva har skjedd?
2. Hva kan gjerningen betegnes som?
3. Gjerningens egenart: Overlegg, et uhell, under tvang

Stategier i forsvar

Det er 4 strategier og man bør velge en og da den sterkeste man kan lykkes med.

1. Benekte at du i det hele tatt har gjort det
2. Innrøm at du har gjort noe, men benekt at det er ulovlig/umoralsk og at det derfor ikke faller inn under definasjonen du ble anklaget for
3. Innrøm at du har gjort noe galt, men at det var formildene omstendigheter
4. Innrøm alt og be istede om nåde

Argumentasjon

Når det gjelder å finne argumenter, finnes det 10 forskjellige som i seg selv oppfattes som bra. De 4 første er de kjente kardinal-dyder.

1. Visdom – at det man argumenterer for gir mer visdom
2. Rettferdigehet
3. Mot
4. Måtehold
5. Sikkerhet
6. Ressurser
7. Ære
8. Rang
9. Innflytelse
10. Vennskap

Tilsvarende når man ønsker å fraråde noen å gjøre noe i en sak, så kan man finne argumenter som viser saken ikke er en fordel i en slik fag. F.eks.: Innføring av mer gym i skolen vil gi mindre visdom fordi eleven da får mindre vanlig undervisning.

Karios og aptum

Karios situasjonen man fremfører sine argumenter. Det kan f eks være omstendigheter som gjør at noen argumenter er upassende.

Aptum hva som er høvelig og passende for et spesielt publikum. Kan deles i intern og ekstern aptum:

• Intern aptum: Sammenhengen mellom Innhold, Komposisjon, stil og fremføring
• Ekstern aptum: Utenforliggende sak, avsender, omstendigheter og mottaker.

Sjanger

Sjanger og situasjon vil styre hvordan teksten bør være. F eks vil et innlegg i et møte være annerledes enn en tale i en bursdag. Hver sjanger vil ha et utvalg av “Topos” som vi orienterer oss i for å finne innhold til teksten. For en eiendomsannonse vil f eks “topos” være: Beliggenhet, antall rom, størrelse, etasje, byggeår, tilstand, takst og prisantydning.

Faser i utvikling av en tekst

1. Inventio – velge innholdmomenter fra “topos”
2. Dispositio – ordne innholdsmomenter i en rekkefølge
3. Eloqutio – velge ord for å beskrive innholdmomenter
4. Memoria – huske teksten
5. Actio – velge måte å fremføre teksten, stemme, kroppspråk

Lovprisning

Dette er noe som spesielt blir brukt i taler når man ønsker å lovprise en person, f eks fødselsdag, bryllup og begravelser. Her er det noen regler som gjelder:

• Det man sier gjelder ikke bare for personen, men også for gruppen man snakker til.
• Fokuser på det gruppen har felles.
• Fremme de egneskapene som kjennetegner gruppen.

Tema for lovprisning

1. Den som kom forut personen, slekt, forfedre, foreldre
2. Personens dyder og karakterer
3. Personens kropp og utseende
4. Ytre forhold: rikdom, status og posisjon

Positive trekk bør forstørres og negative trekk forminskes. Men f eks å innrømme moderate negative trekk kan forsterke de positive siden de da fremstår som mer troverdige.