Folk elsker det spektakulære, og når du forteller mennesker du møter at du driver med triathlon, får du typisk spørsmål om du har gjort “det der som går til Gaustatoppen”. Det hjelper sjeldent å si “at nei, men jeg har gjort mange andre ironman”, for når man snakker om triathlon i Norge, er det en ting som gjelder, og det er Norseman.

Hva er Norseman

Like godt å ta det grunnleggene først. Norseman (kalles NXTRI blant de som er “inne i det”) er altså et triahtlon, som med utgangspunkt i den legendariske Ironman distansen som oppstod på Hawaii i 1977. Konkurransen består av første å svømme 3,8km, deretter sykle 180km og tilslutt løpe et fult maraton på 42km. De beste utøverene i verden gjør et flatt ironman på rundt 8 timer, mens min bestetid er på 10 timer og 15 minutter.

I Norseman starter svømmingen med et 5 meters hopp fra en bilferje ned i den mørke Hardangerfjorden kl 5 en lørdagsmorgen i august. Deltakerene svømmer først 3.8 km inn til Eidfjord, sykler deretter over Hardangervidda, forbi Geilo, Uvdal og over Imingfjell og ned til Austbygd i Telemark. Herifra løper man et maraton som ender på Gaustatoppen. Total består løpen av 5500 høydemeter.

Fordi man beveger seg fra A til B og dessuten krysser flere fjellpartier, må hver deltaker ha sin egen følgebil. Dette gjør at maks 240 deltakere får lov til å starte, og i år var jeg altså en av dem.

Til Eidfjord

“Team Sletten” (pappa og jeg) ankom Eidfjord akkurat tidsnok til briefen kl 3 dagen før. Eidfjord er ikke akkurat et stort sted, så det var veldig overraskende da vi kom inn i den lokale sportshallen og fant den propp full. I tillegg til alt det praktiske var det lokal felespillere som skapte trolsk stemning inne i dem mørke gymsalen og Eidfjords ordfører som på “Tor Heyerdal” engelsk holdt en morsom velkomsttale.

Resten av dagen gikk med på å klargjøre og teste utstyr, blande opp sportsdrikk og diskutere hva og hvor jeg skulle spise/drikk på konkurransedagen. Det ble tidlig kveld etter pastapartyet siden vi måtte opp allerede kl 2.30 neste dag.

Første del – svømming

I og med at det ikke er så mange med, er det lite trengsel idet starten går. Lå i en mindre gruppe litt bak teten, og var ganske fornøyd med farten vår. Følger dem ca 30 minutter, men da føler jeg at de svømmer litt feil, så jeg tar ut ny kurs rett mot det hvite hotellet i Eidfjord. Blir litt overrasket at ingen av dem følger meg, helt til en av følgebåten kommer bort til meg å forteller meg at jeg skal rundt en bøye borte ved bålet, litt til høyre for Eidfjord.. Tror ikke jeg mister så mange minuttene, men klarer ikke å hente opp gruppen jeg var i, og må svømme alle den siste delen. Når vi nærmer oss ser jeg Eirk ligge på siden av meg, og vi kommer omtrent samtidig opp av vannet. Min svømmetid er på 01:03:35 og jeg er nr. 20 opp av vannet. Vanntemperatur fin på 17°C.

Andre del – sykkel

Tar meg tid til et helskift i T1. Men etter å sett solen komme frem under svømmingen dropper jeg lang bukse og tenker at det kommer til å bli varmt idag. Første det ut av Eidfjord virker litt rar fordi vi blir vist ut på en sykkelsti som delvis går i en slags tunnel og asfalten er ikke helt topp. Videre kommer vi etterhvert til de lange tunnelene vi skal sykle gjennom opp til Vøringsfossen. Før liksom ikke helt futten inn i beina og jeg blir liggene bak en jente som ser mindre trent ut enn meg. Temperaturen er også litt lav, og med motvind videre opp i Mobidalen har jeg problemer med å få sykkelen opp i selv 30, og jeg ser veldig frem til å komme opp til Dyranut for å få mer klær å ha på meg.

Uhellet på vidda

Da jeg endelig når Dyranut etter 2 timer på sykkelen får jeg noe på hendene og en vest + mat og drikke, og kan fortsette på den flatere vidda. Nå kommer vinden mer fra siden, og det er lettere å holde farten oppe. Men plutselig etter ca 5 mil, girer kjede av kasetten bak og setter seg fast mot eikene. Hjulet låser seg og jeg tenker at nå har det sikkert kuttet flere eiker, men det viser seg istede å ha dratt hele girveksleren rundt kasetten, slik at den er virkelig krøllet sammen. Det første jeg gjør er å ringe pappa i bilen, samtidig som jeg ser for meg at vi må helt til Geilo for å få tak i en ny veksler.

Da han kommer forsøker vi første å bøye den ut igjen med håndkraft, med den er helt umulig å rikke, så vi forsøker istede å skru den av for å kunne få den banke den ut. Nå viser det seg at reprasjonkofferten min ikke innholder noe egnet for den jobben, men heldigvis har pappa en liten øks i bilen, og med den får vi banket den helt rett igjen. Etter å skudd den på igjen er jeg klar for sykkelen igjen.

Det går fint videre til Geilo. Har havnet litt lengre bak i feltet, og her plukker jeg stadig vekk opp de litt svakere sykkelistene. Må følge ekstra godt med hver gang jeg girer, for det skadede girveksleren gjør at kjede ikke ligger perfekt på, spesielt i bakkene på de lavere girene hørtes det virkelig ikke bra ut.

Etter Geilo er det 3 klatringer før Uvdal, spesielt opp til Kikut er veldig bratt. Sykler stående forbi (kan ikke bruke det nederste giret) forbi noen andre, bare for å se dem passere meg når jeg får ett nytt kjedeavhopp og må stoppe for å fikse det.

Siden det er mye oppover i Norseman er det også mye nedover. Er litt usikker på om bakhjulet kan ha fått en skjevhet i uhellet på vidda og når man ligger i 70 nedover med et forhjul som “danser” i vinden føler man seg ikke så høy i halsen.

Siste bakken opp til Imingfjell går egentlig greit, bortsett fra at jeg får et nytt kjedeavhopp og det kiler seg fast på nytt. Denne gangen får jeg hjelp av noen andres support og kommer meg opp til Imingfjell for siste langing før Tinnsjø. Kommer meg også hel ned til Tessungdalen til tross for en regnskur i utforkjøringen – vann øker ikke akkurat effekten av bremsene på karbondekkene.

Min sykkeltid er ikke akkurat bra på 07:46:17 men mistet endel tid på sykkelproblemet og det er ikke akkurat en flat løype. Vi forsøkte å ha en langingsstasjon for hver 2 mil, og la dem helst på bakketoppene der det var mulig.

Tredje del – løping

Etter 3-4 km med rolig tempo og toalettbesøk kommer jeg inn i fint tempo. Vi begynner med langing for hver 4. km og da tar jeg en gel og vann eller cola og 1 salttabellett. Løper bra og plukker mange selv på de første 25 km, merker krampe i hamstring med holder det i sjakk med litt løpene masasje og raske strekker.

Da vi kommer til Zoombi-hill er jeg spent på om den går ann å løpe. Den viser seg å helt klart være løpbar, og det føles nesten litt godt å få litt annen belastning på beina, føler iallefall at det minsker krampen i beinet. Vi kjører mat/drikk for hver 2 km her og jeg går mens jeg drikker og får i meg litt gel.

Ut av Zombi-hill føles det ganske bra, løp forbi mange gående der nede og det er deilig at det flater ut igjen oppe på fjellet. Føles dog litt tungt at jeg fortsatt har neste like mange høydemeter igjen opp til toppen, men det er bare å holde beina igang. Endelig oppe på Stavsroi står pappa klar og vi starter på den siste stien opp til toppen. Hittil har jeg løpt de første 37 km på 3,5 timer og jeg tenker at 5 km er vel ingenting nå.

I bunn av stien er det mulig å løpe, men merker at jeg løper litt sikksakk, fordi man må holde blikket rett foran beina for å ikke snuble. Når stigningen øker blir det mer og mer gåing, og de 5 km jeg trodde var unnagjort i et svosj tar over en 1 time.

Maratontiden min ble 4:40:51 som var den 11. beste løpetiden. Ankom Gaustatoppen etter 13:43:37 siden starten ute i Eidfjord og ble nr. 52 totalt. Svart trøye!

Lærdom

Jeg kommer nok til å gjøre Norseman igjen, men tror det blir noen år til. Misforstå meg ikke, det er et flott løp, men tror jeg er litt mer den “hola-hola” triathleten som liker sol og varme. Neste år er målet å endelig komme under 10 timer på ironman-distansen og da er Norseman litt for bratt.

Til slutt er det på sin plass å takke spesielt pappa som stilte opp som support. Uten han hadde jeg aldri komme gjennom. Han gjorde en perfekt jobb med drikke og gel på de riktige stedene. Samtidig tok han masse gode bilder under hele løpet som du kan se på linkene under. Resten av Norseman crewet gjorde en fantastisk og proff jobb. Norseman er virkelig noe helt spesielt som jeg aldri har opplevd på noen av de andre løpene jeg har vært på. Selv nå etter å ha vært med, klarer jeg ikke helt å skjønne hvordan man klarer å arrangere et løp over de avstandene og den ekstreme naturen.

Bilder og video

• Bilder tatt av pappa og noen tatt av meg etterløpet med speilrefleksen#
• NXTRIs egen bilder#

The Norseman 2010 from Tri Centre on Vimeo.

Inn i fjellet. Den siste stien opp til toppen er bare en stor steinur. Følg T! Bilde er tatt av Kai Otto fra @nxtri

Nå til helgen går det legendariske Norseman – et av verdens mest ekstreme triathlon som starter i Eidfjord på vestlandet, går over Hardangervidda, inn i Telemark og ender på østlandets høyeste topp: Gaustatoppen. I år skal jeg også selv delta og i den forbindelse tok jeg en tur opp til hytta i Uvdal for å smake litt på alle de fantastiske bakkene der oppe.

Rest & Recovery etter IM Germany

Sammen med et Ironman Germany i Frankfurt (var 4. juli) er Norseman sesongens store pri-løp. Siden det kun er 5 uker mellom disse to løpene var fokuserte jeg på å restituere best mulig i de 2 første ukene etter løpet i Tyskland. Ventet en uke med å løpe og fokuserte på svømming og rolig sykling. I de to neste ukene begynte jeg med bakkesykling og kjørte en harde økter i bakkene mellom Skien og Lågendalen (Stensholt). Fokus lå på å ligge på konkurransetempo og sykle mest mulig effektiv.

De ble en kort men effektiv “Build”-periode som ble avsluttet med en tur på fjellet for å teste meg i selve løypen. Planen var egentlig å få til 3 sykkeldager fra tirsdag til fredag forrige uke, men droppet turen over mot Eidfjord, og tok heller en rolig dag på fjellet, og de ble med disse to øktene:

Etappen Uvdal over Imingen til Austbygd

Brukte 30m i den 7km lange bakken opp til Imingen. Her er hver kilometer merket i asfalten, men oppmuntrende kommentarer etterhvert som man nærmer seg toppen. 25m over på flaten i motvind, men med en fantastisk utsikt som gav frysninger på ryggen. 8m ned til Hessungdalen og 33m ned til Austbygd. Her er asfalten veldig humplete, dog uten hull. Syklet også tilbake og ca 94 km denne dagen.

Etappen Vasstulen t/r Geilo

Vasstulen t/r Geilo. Totalt 5 gode oppoverbakker gjennomsnittlig på 25min klatrning. Kjørte hardt her og holde tempoet oppe. Regn på vei tilbake. Syntes egentlig den første bakken fra Geilo virket brattes. Syklet på en endre racer med ikke så mange lave gir, så her måtte jeg opp å stå innemellom.

De to siste ukene har jeg også hatt konkurranse i helgen, med Langsund triathlon 25. juli og Tuddal triahtlon 31. juli. I begge løpene følte jeg at jeg klarte å prestere veldig godt, og spesielt i Tuddal hvor jeg perset på Olymipsk distanse med tiden 2t og 10min, noe som er 15 minutter bedre enn jeg har gjort tidligere.

På IM Frankfurt ligger som kjent svømmingen ute i en innsjø ca 15km utenfor byen, så man må stå ekstra tidlig opp for å ta buss ut til starten. Var der ute ca. 5, og tok av plasten de hadde dekt til sykkelen med (ventet egentlig regn i natt). Rett ved siden av meg var det flere Arendal Tri folk, så vi satt og pratet mens vi ventet på at tiden skulle gå. Rundt 6.30 stengte de av T1 og vi måtte bevege oss ned til vannen. Innsjøen som er et tidligere dagbrudd har en veldig bratt sandstrand på ca 20 meter, og herifra så vi proffene og 300 utvalgte agegropere starte 15 minutter før oss andre. Rett etter beveget vi oss ned til vannet. Svømmingen gikk forsåvidt greit, men man følger seg litt mer naken uten en våtdrakt, og tiden blir også litt dårligere.

Pre race

Kom ned til område helgen før løpet og bodde i samme område hvor bl.a. svømmingen ble avholdt. I uken før løpet fikk jeg derfor tid til å sykle sykkeltraseen 2 ganger og vent meg til klimaet (temperaturen lå fra 30-40 grader).

Svømmingen

Vi ble skippet ut med busser tidlig på søndagsmorgen, og var ute ved Langder waltsee rundt kl 5.00. Det var flere Arendal tri folk der jeg hadde sykkelen min, så vi slo ihjel tiden frem mot starten med å prate. La ganske langt frem da startskuddet gikk, så jeg kom greit igang, men havnet ganske fort inne i haugen med svømmende mennesker. Hadde hatt en svømmeøkt tidligere i uka uten våtdrakt, og da følte jeg at denne måten å svømme på var ganske tung, derfor var jeg nok litt for forforsiktig og ser nok i ettertid at jeg kunne presset litt mer her. Hadde også ikke helt oversikt over hvordan løypen gikk, og lå ikke optimalt i sporet rundt de forskjellige bøyene.

Oppe i T1 måtte jeg en tur på do, også var det å skifte i sandgropen der sykkelen min sto ikke det smarteste, for jeg måtte bruke litt ekstra tid på å få ut sand mellom tærene før jeg kom meg avgårde.

Syklingen

Ut på sykkel startet jeg ganske forsiktig, og det var først da Morten passerte meg i bakkene før “The Hell” at jeg tenkte at nå er det på tide på begynne å tråkke litt mer på. Forsøkte å kjøre smart og var forsiktig i oppoverbakkene for å kunne gi mer på de flate partiene. Gjennom det meste av syklingen holdt jeg meg til sportsdrikk og gel, og kun en halv bar nå og da.

Løypen var ganske fin, det eneste partiet jeg ikke likte noe særlig var den siste milen inn mot Frankfurt, hvor vi syklet mellom 2 bilfelt og hvor veien var litt dårlig med kryssene trikkeskinner og fotgjengere som ville over veien.

Løpingen

Hold litt igjen de første 5 km og forsøkte deretter å etablere en fart på 4.30/km. Hvor hver av de 4 rundene a 10,5 km fikk jeg i meg en salttabelett, og inntok en gel og 1-2 gl. cola for hvert ca 20 min. På de siste 2 rundene mine kom solen frem, og det gjorde det litt tyngere å løpe i de områdene hvor det ikke var skygge, men for min del gikk det ganske greit.

Oppsummert vil jeg si det er den mest vellykkede gjennomføringen jeg har hatt av et ironman, fordi jeg for første gang aldri hadde noen “downperidoer” eller noen “vondter” som gnagesår eller verk underveis. Men ser også at jeg kunne presset mer på både svømmingen og syklingen.

• Brukte 2 par med sokker i sykkelskoene for å unngå å få de brenningene man kan få etter 12-14 mil
• Løp med Nike Lunar Elite som fungerte perfekt. De er veldig lette (190 gr) men i motsetning til Ascis DS Racer er de bygd opp litt mer under forfoten, og er mer konfortable for oss som løper litt fort.
• Brukte salttabeletter under løpingen og slapp unna kramper.

Kom i mål på 10.26 hvor 1.13 var svømming, 5.36 var sykling og 3.20 var løping. Svømming uten våtdrakt og den 5 km lengre sykkeldistansen tok for meg antakelig 20 min ekstra tid.

En video fra løpet:

Ironman Frankfurt 2010 – 8 Minuten Fast & Furious from Oliver Bechmann on Vimeo.

Karsten og Kristoffer på gårsdagens pastaparty

Siste dag før dagen her i Frankfurt. Tomas og jeg var ute å syklet en liten tur rundt flyplassen, Langener Waldsee og tilbake til sentrum. De første sto allerede i kø for å levere inn sykler. Mitt nr er 2599 så så jeg skal levere inn mellom 2 og 7, så vi drar en gjeng ut der i 4-tiden.

Våtdraktsforbud

Når det gjeler våtdraktforbudet, blir det en opplevelse å få være med i et IM uten våtdrakt. Og dessuten er det jo slik man svømmer resten av året. Bare la oss håpe folk har tatt ut nagler og klipt neglene så det ikke blir så blodig..

Var en tur å svømte i innsjøen på torsdag morgen, og da uten våtdrakt. Det føltes litt tyngere, så man må nok forbrede seg på å være litt mer sliten når man setter seg på sykkelen etterpå.

Varmen

Det er varmt her, veldig varmt. Selv på nettene er det varmt, og man svetter seg i søvn. Tror det var tilsvarende temperaturer i Nice ifjor, og da holdt jeg litt igjen og løp på ca 3.40. Der “safet” jeg, så jeg kommer til å forsøke å løpe litt nærmere 3 timer dette året. Det viktigste er å ta en runde av gangen, og følg godt med på kroppens signaler.

Hvile

Det blir ofte litt mye gåing når man er i en slik by. Merket en antydning til strekk i den ene lysken i går da jeg skulle legge meg, så idag vil jeg forsøke å gå minst mulig, og heller bruke sykkelen bort til expo’en

Det er 6 dager til løpet mitt, og jeg kan jo ikke bare trene her nede, så denne dagen dro jeg inn til byen i 10-tiden for å “henge”. Streifet litt rundt, og benyttet “power-timene” fra 11-13 for å sole meg og lese litt mer i “The World according to Garp” av John Irving. Er forresten en glitrende bok.

Men altså, naturmuseum. For i går da jeg kom inn til Frankfurt igjen etter å tatt en prøve runde i sykkelløypen til Ironman Frankurt, syklet jeg forbi flere dinosurer. (Traff noen hyggelige lokale triathleter som viste meg hvor den startet).

Etter å ha lest “En kort historie om nesten alt” (Bill Bryson) har jeg fått veldig lyst til å gå på en av disse store gamle museum’ene han snakker om i boken. Og siden jeg hadde tid å slå igjen her i Frankfurt, så hvorfor ikke.

Du kan se bildene fra Senckenberg Naturmuseum i Frankfurt her

Det var blant annet masse dinosuarer, elefantenes historie, et dyr som kunne rulle seg sammen til en ball, kattemumier og fine steiner man ikke skulle tro fantes. Måtte sove en liten lur på gresset utenfor etterpå, så sterke inntrykk var det.

Brandenburger tor en tidlig morgen på løpetur

I forbindelse med jobben på Netmaking er jeg for andre gang med på eZ Publish sin sommerkonferanse. I fjor gikk turen til Paris, og iår var den lagt til Berlin.

I denne posten skriver jeg om opplevelsen i Berling, har også skrevet en post om selve konferansen her.

Onsdag 23. juni

Anders og jeg tok 18:30 flyet fra Gardemoen (Norwegian) til Berlin-Schönefeld. På flyet var også Are og Maya fra Boklink, og da de tenkte å ta banen inn til Berlin, reise vi sammen med dem. Det gikk stort sett greit, men vi måtte bytte bane for å komme til stasjonen på Alexander-plass og da var vi et øyeblikk usikre på hvem vi skulle ta videre. Fikk heldigvis hjelp av en lokal vis snakket med.

Radisson blue

Hotellet vi lå på het Radisson Blue, og var veldig fint. Rommene og standard var høy og de hadde både en treningsrom med wellness og svømmebasseng i kjelleren. Selve resepsjonen var et stort atrium med et enormt rundt akvarium hvor det svømme tropiske fisker, og var i seg selv en opplevelse.

Etter t-baneturen var vi på ca. 21.30, og vi stakk ut i en sidegate med restauranter og puber hvor mange av de andre var, og hvor de også sendte kveldens fotballkamp. Internt på Netmaking oppstod det en konkurranse om å samle flest ølbrikker, og jeg vant kveldens runde med 7 forskjellige typer.

Før jeg gikk å la meg gikk jeg en liten tur mot Brandenburger Tor, hvor de hadde sent kampen på storskjerm. Tror Tyskland hadde vunnet for jeg møtte masse glade tyskere i gaten “Unter der Linden”.

Tordag 24. juni

Var ute å løp en tur opp til Brandenburger Tor og i parken “Tiergarten” før frokosten på hotellet. Dagen startet med en keynote kl 9, og deretter fulgte forskjellige tracks frem til kl 17.00. I lunchen gikk Netmaking bort til Alexanderplass, og det kjente Verdensuret hvor vi spiste lunch.

Gikk en tur i område bak hotellet kalt “Hackecher Markt” som også er en t-bane stasjon. Her lå det blant annet en koselig mat-marked omkraset av t-banelinjen på den ene siden, og fine bygg på andre siden. Langs kanten lå det hyggelige spisesteder, mens boder var satt opp midt på plassen. På andre siden av t-banelinjen ut mot elven, så det dessuten en park hvor det var “beach” stemning med masse folk i fluktstoler og trendy utesteder/barer hvor DJ’ene sto utenfor å mikset plater.

Netmaking hadde et lite hotell-roms vorspiel på rommet til Eirik, men da jeg skulle komme meg opp til rommet hans måtte jeg ta trappen, fordi nøkkelkortet mitt tillot meg ikke å ta heisen til 3. etasje. Uheldigvis viste deg seg at trapperommet bare hadde dører som lot en komme inn og ikke ut, så for 10 minutter eller noe var jeg fanget. Fikk ringt de andre som “satte meg fri”, heldigvis hadde jeg med meg en halvflaske vin inn der, så det var ingen krise.

Etter vorspielet gikk vi opp til stedet hvor eZ Awards skulle være, rett ved Brandenburger Tor. Lokalene var var eksepsjonelle med et organsisk overbygg av glass. Det var en mottakelse med champanje, og fingermat før vi gikk inn til selve utdelingen.

eZ awards og Marvin

I de siste årene har eZ Awards vært ledet av en som heter Marvin, som er en morsom syngene konfransier. Høydepunktet for oss på Netmaking var selvfølgelig da vi fikk prisen for Årets bidrag med eZ Upgrade. Showet varte frem til litt før 12 og noen stakk ut mens andre dro tilbake til hotellet.

Fredag 25. juni

På fredagen var det også forskjellige track. I lunch-pausen benyttet jeg anledningen til å ta en tur til en Mac-forhandler som vistnok skulle ha noen IPad’er igjen. Da jeg kom frem fikk jeg siste 16 Gb, og ble den lykkelige eier av nok en “mac-widget”. Konferransen ble avsluttet med en felles keynote og sertifiseringstest kl 1500.

Da resten av Netmaking dro hjem, ble jeg med Lise, Are og Maya fra Boklink ut å spiste på en biff-restaurant like ved hotellet som het Block House. Drakk en Weisbiere til min Cesarsalat med kalkunkjøtt.

Are var trøtt og ville tilbake til hotellet, så jeg ble med jentene opp i TV-tåret i Berlin. På veien bort ditt var den en stor gjeng med svartkledde ungdommer som hang på den åpne plassen. Jeg brillerte med mine etnologiske kunnskaper og kunne fortelle at det var “emo” ungdom. (Det er mye man har lært fra Radio resepsjonen!) Tårnet er like høyt som det er dager i året, og på toppen er det en bar i den ene etasjen, og en restaurant som roterer rundt i etasjen over. Maja som er gravid måtte drikke Klaustenhaler, mens vi andre fikk en god Mohito.

Lørdag 26. juni

Etter en treningsøkt i fitnessrommet på hotellet og en mettende frokost (det var neste litt for mye å velge i i frokost-buffe’en) reiste jeg med Bahn til Frankfurt, og forlot derfor Berlin for denne gang. Må si at Berlin går inn som den beste storbyen jeg har vært i så langt. Det er noe med den “tilbakelente” stemningen og dens “ekthet”.

Ballestad høyden - det er en svak bakke opp fra begge sider på den 5 km lange strekningen

På Joe Friel foredaget forrige høst, var en av tingene den kjente triathlonstreneren snakket om en såkalt “Big day training”. Dette er tilnærmet gjennomkjøring man gjør 2|3 uker før et ironman for psykisk og fysisk forbrede seg til det oppkommende løpet.

Optimalt bør du forsøke å gjøre ting så likt konkurransen du skal være med på som mulig:

• Stå opp til samme tid
• Spise det samme til frokost
• Starte økten når løpet starter, osv.
• I motsettning til selve konkurransen bør du legge inn en ca. 1 time pause mellom hver økt, hvor du spiser og slapper av for at ikke treningsbelastningen skal bli for stor og ødelegge formen før løpet.

Tidligere år så har jeg gjort noe tilsvarende, ved at jeg har syklet en god lagtur (200 km) og deretter gått ut på en ca 10 km løpetur, dog ikke helt i konkurransefart.

Dette året hadde jeg håpet å få til dette, men pga diverse omstendigheter ble den litt amputert, da jeg ikke fikk til noen svømming først.

Sykkeltesten (140 km på IM tempo)

Kom litt senere igang enn ønsket, men startet kl. 11 en lørdag i Skien, der foreldrene mine bor. Fra dem går det en slette på ca 5 km i retning mot Porsgrunn, kalt Bølerhøyda av de lokale. De to vendepunktene var rundkjøringen ved Kapittelbergen og bussholdeplassen ved Gunnars, som er en løype på tilnærmet 10 km. Selv om været var ganske bra, blåste det svært frisk den dagen, så etter 60 km måtte jeg trekke ned på hovedveien mellom Skien og Porsgrunn, hvor det er mer trafikk, men mindre vind.

Kjørte totalt 14 runder og med utsykling ble det 145 km.

Stort sett ganske fornøyd med forholdene, siden forholdene var ganske tøffe og at jeg fikk regn og trafikk å ta hensyn til også. Med ca 17:30 for hver 10 km tilsvarer det litt over 34 km/t og mitt mål i IM Germany er en snittfart på 35 km/t.

Løpetesten (20 km i IM tempo)

En av mine sterkeste sider er langdistanseløp, og i IM Frankfurt satser jeg på å løp mellom 3 og 3:10 på maratonet. Da må jeg holde en fart på litt over 4 min/km. Slik løp jeg etter en times pause med mat.

Energi og næring under økten

På syklingen hadde jeg 3 flasker med sportsdrikk og en med sportsdrikk/kaffe. Inntok også Maxims 25 gr. gels og en bar. På løpingen hadde jeg en gel mellom rundene og drakk litt vann

Til å være første turen, gikk den veldig fint. Har investert endel timer på en Taxx rulle denne vinteren, og det har nok gjort meg mer tilpasset temposykkel. Tidligere år har det først og fremst vært på spinningsykler jeg har vedlikeholdt sykkelformen gjennom vintermånedene.

Tidsmessing tar turen ca. 5 timer med aktiv sykling. Legger vanligvis inn en 30 min pause med kaffe og skolebolle på Hvittingfoss når jeg sykler fra Oslo, og en tilsvarende pause i Sande på veien tilbake.

Ruten er stort sett uendret dette året, eneste forskjell er at man ved Lysaker sykler under brua ved E-18 og holder seg på fortauet utenfor togstasjonen før man kommer inn på veien videre til Høvik.

Magnor (bror) og jeg hadde meldt oss på Brighton Marathon, som ble arrangert for første gang dette året. Det var søndag 25. april løpet gikk av stabelen, og jeg hadde optimalisert treningen min den siste måneden med fokus på nettopp dette. Den siste “pre-testen” løp jeg søndagen helgen før, og klarte å løpe 8,7 km på de 30 minuttene testen varte. På en 10-km ville dette tilsvart rundt 34 minutter. Hadde et internt mål om å løpe ned mot 2.40 på maratonet..

Det ble selvfølgelig litt av en nedtur asken fra vulkanutbruddet på Island tok ned all flytrafikk i nord-europa nettopp denne helgen. Vi håpet inntil det siste at flighten vår ikke skulle bli kanselert, men kl 9 på fredag morgen kom den triste meldingen ut på nettsiden til Norwegian.