En veldig lang skitur på Hardangervidda

Ruten jeg gikk på hardangervidda: Solheimstulen - Rauhelleren - Mårbu - Solheimstulen. Kjellebu er hytten til familien.

Hadde egentlig tenkt å forsøke meg på «Hardangervidda på tvers» denne påsken, men fordi vi har hytte i Uvdal ble jeg tipset om en annet legendarisk tur med utgangspunkt i turisthytta Solheimstulen. Denne går fra Solheimstulen – Rauhelleren – Mårbu – Solheimstulen og er på ca. 80 km.

Solheimstulen – Rauhelleren (31 km)

Denne etappen er kanskje Hardangervidda’s kjedeligste. Den er veldig lang, og terrenget består av langstrakte sletter. Hadde håpet å gå den litt raskere, men våt snø gjorde at skiene var tunge å dra. Brukt ca. 5 timer og 30 min.

Rauhelleren – Mårbu (20 km)

Gikk denne etappen motsatt vei med mine onkler for ca. 5 år siden, og var spent om jeg kjente meg igjen. Sporet var bedre her, siden det hadde gått mange andre den samme dagen. På slutten var jeg veldig tom, så de siste kilometerene til Mårbu var veldig tunge. Brukte ca. 2 timer her.

Mårbu – Solheimstulen (18 km)

Etter en herlig «3-retters» på Mårbu sammen med broderen (som kom fra Rjukan denne dagen) kom kreftene tilbake, og selv om det hadde vært «komfortabelt» å bli på Mårbu til neste dag, var jeg veldig innstilt på å gjennomføre hele turen på en dag. Utstyrt med hans hodelykt og GPS vurderte jeg denne etappen skulle gå veldig fint. Har gått den mange ganger frem og tilbake fra vår egen hytte i Uvdal så jeg hadde ruten i hodet.

Kom igang litt før 20.00 og fikk meg en storslått naturopplevelsen mens solen sakte forsvant ned i horisonten. Hadde kjøpt med meg en Cola, men hadde omtrent ikke noe behov for å ta inn energi. Kom frem til Solheimstulen rundt 22.00.

Utstyret og pulsdata

Gjennomførte turen på mine fjellski med stålkanter som sammen med tunge støvler er ganske tunge. Temperaturen lå fra 5-10 °C. Å gå på i skuterspor kan være litt utfordrene når man er vant til oppkjørte skispor, men det som gjelder er å forsøke å ikke irritere seg når skiene støtt og stadig «sporer av». Holder man den ene skien nede i de litt dypere styre-sporene fra skuteren er det også lettere å holde farten oppe.

Gikk hele turen med min Polar pulsklokke, og hadde snittpuls på 125 slag/minutt, på kortere turer pleier jeg å ligge på en snittpuls rundt 135. Min hvilepuls er ca 37 slag/minutt. Ifølge klokken brukte jeg ca 6200 kcal på de 9 timene og 32 minuttene. Dato for turen var 10. april.

Om Gerhard Sletten

Gerhard liker fisk.
Dette innlegget ble publisert i Opplevelser, Sportsutstyr, trening. Bokmerk permalenken.

Det er stengt for kommentarer.