Kurs: Innføring i retorikk

Høsten 2010 tok jeg en kveldskurs “Innføring i retorikk” som gikk på universitetet i Oslo. Det ble holdt av Jonas Bakken og gikk over 5 kvelder hver mandag i november.

For noen år tilbake hørte jeg at UIO skulle starte opp med retorikk, og jeg hadde veldig lyst til å lære litt mer om det da, men dessverre passet det ikke da det kun var satt opp som vanlige kurs med undervisning i arbeidstiden. Men så oppdaget jeg dette kveldskurset rett før sommeren og meldte meg på med en gang.

Til tross for ikke så mange undervisningstimer, var det veldig lærerikt og spennende. Retorikk som fag er utrlig gammelt, og oppstod litt på samme måte som filosofi i den greske kulturen som et resultat av deres demokratiske prosesser og behovet for å “vinne folk” over til sin oppfatning.

3 veier til overtalelse

Etos

Det å fremstå troverdig, og den viktigste av de 3. Fra Aristoteles er det tre personlige egenskaper som gir etos:

  1. Forstandighet (fronesis)
  2. Dyd (arete)
  3. Velvilje (evnoia)

Forstandighet

Enten spesifikt for aktuell sak: Utdannelse og erfaring, eller generelt: Klok, høy IQ eller høy utdannelse.

Dyd

At man har gode verdier, etisk/religiøs, lovlydig, sjenerøs og hjelpsom.

Velvilje

Overfor mottakerne: viser respekt og interesse overfor meninger.

Faser i ethos

  1. Innledende ethos – den oppfatningen mottakeren har om oss på forhånd.
  2. Avledet ethos – den oppfatningen som danner seg på grunnlag av teksten
  3. Endelig ethos – den oppfatningen de har i etterkant.

Pathos

Logos

Når man bruker logiske argumenter er det viktig at de vi sier oppfattes som sant, og at det derfor må stemme overens med mottakerens virkelighetsoppfatning (doxa). Samsvar mellom “historien” og argumentasjon må også henge sammen. Hvis de vi ønsker å overtale har en helt annen oppfattelse enn oss, vil logiske argumenter ha lite å si. Denne artikkelen Om hvorfor vi ikke tror på vitenskap forteller om dette.

Hvis man

Pathos

Hvordan overtale mottakere ved å vekke følelser. Det er lettere å vekke negative følelser enn positive. Pathos motiverer til handling og er derfor viktig på slutten av en tekst.

Pathos virker motiverende ved å:

  • Knytte vonde følelser til uønskende handlinger
  • Knytte gode følelser til ønsket handling

Aristotelses mente at pathos virker forskjellig på forskjellige aldersgrupper:

  • Ungdom – skiftene følelser, vekkes raskere. Særlig disponert for sinne. Håpefulle og tillitsfulle.
  • Eldre – stabile, særlig disponert for frykt. Mistroiske.
  • Modne – midt mellom ungdom og eldre

Faser i overtalingsprosess

  1. Innledning – vekke interesse og antyde innhold. Fokus på ethos – få velvilje hos mottakere
  2. Fortelling – beskriv forholdene slik at de underbygger din senere argumentasjon. Engasjert og levende fortelling som vekker følelser.
  3. Fremming av påstand
  4. Argumentasjon – for påstanden, mot motstanderens argumenter, overtale gjennom logos
  5. Avslutning – gjenta påstanden og viktigste argumenter. Overtale gjennom emosjonell appell til mottakerne

Anklage og forsvar

Retorikk brukes ofte i situasjoner hvor den er en anklager og en forsvarer. Her er det noe som heter “stratuslæren” som deler skyld inn i 3 spørsmål:

  1. Hva har skjedd?
  2. Hva kan gjerningen betegnes som?
  3. Gjerningens egenart: Overlegg, et uhell, under tvang

Stategier i forsvar

Det er 4 strategier og man bør velge en og da den sterkeste man kan lykkes med.

  1. Benekte at du i det hele tatt har gjort det
  2. Innrøm at du har gjort noe, men benekt at det er ulovlig/umoralsk og at det derfor ikke faller inn under definasjonen du ble anklaget for
  3. Innrøm at du har gjort noe galt, men at det var formildene omstendigheter
  4. Innrøm alt og be istede om nåde

Argumentasjon

Når det gjelder å finne argumenter, finnes det 10 forskjellige som i seg selv oppfattes som bra. De 4 første er de kjente kardinal-dyder.

  1. Visdom – at det man argumenterer for gir mer visdom
  2. Rettferdigehet
  3. Mot
  4. Måtehold
  5. Sikkerhet
  6. Ressurser
  7. Ære
  8. Rang
  9. Innflytelse
  10. Vennskap

Tilsvarende når man ønsker å fraråde noen å gjøre noe i en sak, så kan man finne argumenter som viser saken ikke er en fordel i en slik fag. F.eks.: Innføring av mer gym i skolen vil gi mindre visdom fordi eleven da får mindre vanlig undervisning.

Karios og aptum

Karios situasjonen man fremfører sine argumenter. Det kan f eks være omstendigheter som gjør at noen argumenter er upassende.

Aptum hva som er høvelig og passende for et spesielt publikum. Kan deles i intern og ekstern aptum:

  • Intern aptum: Sammenhengen mellom Innhold, Komposisjon, stil og fremføring
  • Ekstern aptum: Utenforliggende sak, avsender, omstendigheter og mottaker.

Sjanger

Sjanger og situasjon vil styre hvordan teksten bør være. F eks vil et innlegg i et møte være annerledes enn en tale i en bursdag. Hver sjanger vil ha et utvalg av “Topos” som vi orienterer oss i for å finne innhold til teksten. For en eiendomsannonse vil f eks “topos” være: Beliggenhet, antall rom, størrelse, etasje, byggeår, tilstand, takst og prisantydning.

Faser i utvikling av en tekst

  1. Inventio – velge innholdmomenter fra “topos”
  2. Dispositio – ordne innholdsmomenter i en rekkefølge
  3. Eloqutio – velge ord for å beskrive innholdmomenter
  4. Memoria – huske teksten
  5. Actio – velge måte å fremføre teksten, stemme, kroppspråk

Lovprisning

Dette er noe som spesielt blir brukt i taler når man ønsker å lovprise en person, f eks fødselsdag, bryllup og begravelser. Her er det noen regler som gjelder:

  • Det man sier gjelder ikke bare for personen, men også for gruppen man snakker til.
  • Fokuser på det gruppen har felles.
  • Fremme de egneskapene som kjennetegner gruppen.

Tema for lovprisning

  1. Den som kom forut personen, slekt, forfedre, foreldre
  2. Personens dyder og karakterer
  3. Personens kropp og utseende
  4. Ytre forhold: rikdom, status og posisjon

Positive trekk bør forstørres og negative trekk forminskes. Men f eks å innrømme moderate negative trekk kan forsterke de positive siden de da fremstår som mer troverdige.

Om Gerhard Sletten

Gerhard liker fisk.
Dette innlegget ble publisert i Filosofi, Opplevelser, Reklame. Bokmerk permalenken.

Det er stengt for kommentarer.