Ingvild og meg

Hipp, hurra. Idag har Invild og jeg vært kjærster i et år.

Ingvild som hun heter har nok tidligere ikke vært nevt så mye her, men nå er det vel på tide at hun får noen ord også 😉

Men altså vi har idag, 7. april et års jubileum og det er jo ganske flott. Det var på denne tiden, minus noen uker at vi begynte å treffe hverandre. Hun skriver nemlig dagbok og hun har litt bedre oversikt over hvordan historien forløper.

Fra tidligere kjente jeg altså henne via venner, og hadde allerede en god stund i forveien oppdaget at hun var en søt og hyggelig jente. Men nå er det jo sånn at man ikke er så tøff på alle fronter, så det ble med tankene en stund.

Heldigvis har vi denne Facebook da, og her kreves det litt mindre mot for å kommentere på hverandres vegger, så da jeg hadde fått det for meg at jeg ville forsøke å strikke en lue (senere skulle det vise seg at teknikken egentlig var å hekle), som jeg slik det hør og bør annonserte på «Face», endte det med at hun ble invitert på middag mot å lære meg kunsten.

På bordet havnet det noe laks krydret med chili-flak og etter noen timers knoting fikk jeg frem noe som kunne minne om egg-varmere i de svenske farger (yndlingsfargene mine). Senere hadde jeg avtalt kino med noen andre venner og Ingvild ble med.

Det ble ingen klining på første kvelden, men hun invitere meg på vafler den påfølgende tirsdagen. Det viste seg å være en litt rar omelett som ble reddet inn av hennes sjarm. Og slik utviklet det seg altså frem til 7. april hvor hun med ord lurte på om vi kunne være kjærster. Også ble vi det.

Om Gerhard Sletten

Gerhard liker fisk.
Dette innlegget ble publisert i Opplevelser. Bokmerk permalenken.

Det er stengt for kommentarer.