Løping på bane

Bilde fra en Core-trening på løpebanen på Sognsvann. Den kan også brukes som et "treningssenter"!

Før tenkte jeg alltid at løping på bane var kjedelig, samme runde inn og ut. Men man oppdager nye ting hele tiden og denne våren har jeg løpt 80% av alle intervall-øktene på løpebanen.

Fra tidligere har jeg vært en av de som foretrekker å løpe ute. Landveien, stiene, grusveien – disse har vært min treningsarena når det gjelder løping. Men skal man løpe fort, så er det fint å slippe å tenke på biler, sykkelister og tur-gåere, så etter at jeg i fjor vinter ble med på tirsdags-intervallene til Østmarka Triathlon inne på Bislett har denne historiske løpetradisjonen fått rotfeste i meg også.

Aller best liker jeg å løpe 10x1000m hvor man starter og ender på annenhver side av banen hver gang. Etter noen par oppvarmings-intervaller kommer jeg gjerne ned på ca 3.30 på dragene, så det går ganske fort, men samtidig skal intensiteten ikke være som på 4×4 hvor man gir alt, siden man faktisk skal gjennom 6 ekstra drag.

Idag lærte jeg også noe nytt da jeg var ute å løp denne økten. For etter 5-6 drag forsøkte jeg å gi litt mer gass på langsidene, for deretter å roe litt ned i svingene, og plutselig løp jeg dragene 10 sekunder raskere. Tro dette må skyldes at man får mindre igjen av å presse på i svingene, slik at det er bedre å bruke disse ekstra prosentene på langsiden. Med tanke på løpsøkonomi er vi jo sikkert også mer tilpasset å løpe rett enn i bue, så hvis man ikke hele livet av løpt i en sving, så bør man heller spare litt på kruttet her.

God løping!

Om Gerhard Sletten

Gerhard liker fisk.
Dette innlegget ble publisert i trening. Bokmerk permalenken.

Det er stengt for kommentarer.