På ironman i Kalmar

Har 2 ganger tidligere vært på «Jernmannen» i Kalmar, og da nyheten om at de fikk ironman-status kom ut i fjor var jeg tidlig ute for å melde meg på. Stedet er helt perfekt for triathlon, med et strandområde som grenser til bykjernen, et veldig flatt landskap for raske sykkelløyper og er ellers en veldig sjarmerende, historisk svensk by.

Konkurransen ble avholdt på lørdagen, og jeg kom nedover torsdag kveld etter en 7-timers kjøretur fra Oslo. Fredagen gikk med til å hente startnummer, treffe «triathlons-familien», teste sykkelen og levere inn utstyr. Siden konkurransen begynner kl 7 på morgenen er det en fordel å komme tidlig i seng, slik at man får flest mulig kvalitetstimer før klokken ringer 4.30 på natta. Nå ble ikke søvnen så bra som ønskelig, siden Frimurer-hotellet hvor jeg bodde lå i «Larmgaten» som viste seg å kle sitt navn.

Et yrende uteliv, et varmt rom (og kanskje litt spente nerver) gjorde at jeg ikke sovnet før en gang etter kl 24, til tross for at jeg la meg 21.. Men heldigvis hadde jeg vært nøye med å sove minst 8 timer de siste nettene før, så tror ikke det hadde så mye og si.

Svømmestarten gikk greit, men klarte ikke å plasse meg blant de aller raskeste så da ble endel kaving og var opp av vannet på greie 59 minutter. Ok, men kunne vært 3-4 minutter raskere. I første skiftesone måtte jeg en tur innom «den blå bua» og var føste ute på sykkelen etter 1 time og 5 minutter. Fra tidligere konkurranser har jeg opplevd at beina er litt daue etter svømmingen, så var rask med å få i meg en halv flaske med sportsdrikk og 2 gel med en gang jeg kom på sykkelen, og dette gjorde at jeg  hadde bra trykk på vei og over broen mot Øland hvor den første 10 mils sløyfen av sykkel-delen gikk.

Syklingen gikk ganske bra, men hadde en liten down-periode etter ca 4-5 min rett før vending i sørenden av øya, men hang meg på en gruppe og passet på å ikke ligge for mye alene, spesielt da vinden var i ferd med å snu i mot oss. På vei inn tilbake til Kalmar passerte jeg 10 mils merke på noe under 3 timer og konstanterte at jeg lå ganske bra i forhold til skjema da vi la ut på den siste delen på 8 mil som foregikk på innlandet. Gruppen jeg hadde ligget i ute på øya begynte å bli slitende og tempoet sant, så forsøkte å klatre meg litt lenger frem, men dette var nok ikke så lurt for ble liggende mye alene med folk på slep, så fikk ikke spart beina så mye som jeg ønsket. Dog var trykket i beina ganske greit gjennom hele syklingen, og hadde også utstyr meg med noen koffein-holdige gels til bruk på den siste delen.

Inn til veksling over til løp hadde jeg syklet på 5 timer og 4 minutter, men på de siste milene hadde kneet begynt å gjøre vondt, så var litt bekymret da jeg løp ut av T2. Løpe-delen var 3 runder, hvor de første 2 var på 15 km og den siste litt kortere. Første runde gikk i bra fart, men på 2 runde begynte kneet å kjennes mer og spesielt de gangene jeg stoppet for å late vannet var det tungt å komme i gang igjen. Er egentlig veldig skeptisk til det å bruke smertestillende i løp, men da en spansk utøver tilbød meg det da jeg haltet etter et slikt stopp, skjønte jeg jo at jeg aldri ville klare å løpe inn uten noen ekstra hjelpemidler, så takket ja, og hans utsagn om at «in ten minutes it will fix you» virker.. Fikk farten opp på siste rund, og løp inn på 9 timer og 29 minutter, som ble en forbedring av persen fra i fjor på 23 minutter.

Lenker til Strave aktivitetene:

Om Gerhard Sletten

Gerhard liker fisk.
Dette innlegget ble publisert i Triathlon. Bokmerk permalenken.

Det er stengt for kommentarer.